ÅSERAL: — Jeg og noen kompiser har satt opp viltkamera for å følge med på gaupa. Nå har ho vært innom hver kveld de siste dagene, forteller åseralsmannen som hentet bildene på viltkameraet. Han vil av personlige grunner ikke stå fram med navn i avisen.
Klikk på bildet øverst i saken for å se hele bildeserien av gaupa!
Det var onsdag morgen han sjekket viltkameraet, og fikk bildene av ei gaupe som spiser på et rådyr det selv har drept. Tidspunktene på viltkameraet viser at gaupa sto foran kameraet i over en halv time.
Han ønsker ikke å opplyse nøyaktig hvor bildene er tatt i frykt for at folk skal sabotere gaupejakta.
— Gaupa spiser på et rådyr som den selv har drept. Det ble funnet av en mann som var på vei til hytta si, med masse gaupespor rundt. Der satte vi opp et viltkamera, forteller han.
Vanskelige forhold
De første bildene av gaupa er tatt natt til lørdag. De siste ved 19-tiden tirsdag kveld.
— Jeg har hatt litt problemer med viltkameraet, men gaupa har vært der nesten hver kveld den siste uka. Vi har sporet den en del i det siste for å finne ut hvor den vandrer, sier han.
Gaupejakta starter mandag 1. februar, og varer ut mars. I Vest-Agder og vestre deler av Aust-Agder er det fri kvote på gaupe, fordi Stortinget har bestemt at gaupa ikke skal få slå seg ned og yngle i fylkene fra Vest-Agder og helt opp til Sogn og Fjordane.
- Er det flere gauper i området?
— Vi vet kun om denne her i Åseral. Men det blir jevnlig sporet gauper nedover mot Hægebostad og Kvinesdal, forteller han.
I Åseral har det vært mildvær og regn de siste dagene. Det kan gjøre jakta vanskelig.
— Vi bør ha et snøfall for å lykkes med jakta. Da blir det mye enklere å følge sporene til gaupa, sier han.
Flere gauper
Rovviltansvarlig Jon Erling Skåtan i Statens naturoppsyn blir varslet hver gang det blir felt store rovdyr på Sørlandet. Han sier til Fædrelandsvennen at det går gauper på mange stedet fra Kvinesdal i vest og helt til grensa mellom Aust-Agder og Telemark.
— Den siste tiden har vi blant annet observasjon av gauper i Birkenes, Iveland og oppover Setesdalen, sier Skåtan.
Han er svært interessert i tips om observasjoner av familiegrupper av gaupe.
— Det ble dokumentert ei familiegruppe i Vegårshei. Det er det vi er mest interessert i, og det som danner grunnlaget for forvaltningen av gaupebestanden, forteller han.
— Men det er viktig at folk også melder ifra til oss om enkeltdyr. Gaupene går i sporene til hverandre, så det kan være vanskelig å se om det er ett eller to dyr som har gått der. Vi må ut og sjekke selv, forklarer han.
Konfliktfylt jakt
Ifølge Rovdata var det i 2015 omtrent 350 gauper i Norge. Frem til 1980 var det fri jakt og skuddpremie på gaupe. Hver gang det felles gauper, kommer reaksjonene fra naturvernere.
I 2013, da det ble felt to gaupeunger på Snartemo i Hægebostad, mottok jegerne både hets og trusler. Den gangensto jaktleder Arne Neset fram i håp om å ta et oppgjør med uvitenheten og usakligheten som preget debatten.
— Vi er ikke lystmordere. Det er ikke alle som takler like godt å bli kalt hjernedød eller at man bør få en skuddpremie på seg. Det er mye uvitenhet/usaklighet som kommer fram i debatten om gaupejakt, sa Neset da.
- Vi er ikke lystmordere
- Gaupejegerne er cowboyer
Drepte gaupe etter saueangrep
Gaupe nummer to skutt i dag