— Vi skjønner at dette er frustrerende og vanskelig for familien, men innvandringsregulerende hensyn er sentralt i denne saken, sier UDI på spørsmål om hva det betyr for barna i Merjoev-familien i Vennesla å leve med sterke begrensninger på sin oppholdstillatelse i Norge.
Får ikke studielån
Barna får ikke dra på skoleturer med klassekameratene, de får ikke reise med idrettslag til utlandet, ta fly i Norge, ta førerkort eller mopedlappen. De får ikke bankkort, stipend eller studielån. Dette til tross for at de har bodd i Norge i 14 år og gått hele skoleløpet i landet.
Årsaken til begrensningene er at foreldrene ikke har klart å dokumentere sin identitet. De flyktet fra Tsjetsjenia for 14 år siden.
LES OGSÅ:
«Det er som å leve i et stort fengsel»
— Frustrerende
Far Alikhan Merjoev, mor Bella Galaeva og datter Eva Derbichev (18) har fristilt UDI fra sin taushetsplikt for at Fædrelandsvennen skulle få svar. Kirsten Myhre, områdeleder i asylavdelingen i UDI svarer på epost:
Hvorfor får ikke barna ordinært opphold etter 14 år?— Barna er gitt tillatelser med samme begrensninger som moren. Hvis gyldig pass eller annet identitetsdokument med tilstrekkelig troverdighet blir fremlagt, vil familien få fornyet tillatelse på ordinære vilkår uten begrensninger.
Må de leve resten av livet uten varig opphold, hvis de ikke klarer å skaffe pass?
— Situasjonen vil nok ikke forandre seg så lenge familien ikke framlegger troverdige identitetspapirer. For øvrig har UNE (Utlendingsnemda) vurdert saken på nytt og opprettholdt begrensningene.
Hva betyr dette for barnas livskvalitet?
— Vi skjønner at dette er frustrerende og vanskelig for familien, men vi ber dem om å dokumentere identiteten sin.
Bør barna selv reise ut og skaffe ID-papirer?
— Vi ber om at troverdige papirer blir framlagt og tar ikke stilling til hvordan dokumentene eventuelt blir anskaffet.
I instruksen fra departementet står det at begrensningene ikke bør vare for lenge. Er 14 år lenge?
— Vi skjønner at situasjonen er vanskelig for denne familien, men vi mener den kan løses hvis de skaffer troverdige identitetspapirer.
Hvilke vurderinger har vært foretatt av barnas situasjon?
— Barnets beste har vært et grunnleggende hensyn. Førstegangstillatelsen ble faktisk gitt av hensyn til barnets tilknytning til riket. Dette til tross for at de ikke kunne dokumentere sin identitet
Hvilke innvandringsregulerende hensyn er vurdert?
— Et innvandringsregulerende hensyn er å sannsynliggjøre egen identitet. Dette har vært sentralt i denne saken.
Hva har dette å si for integreringen deres?
— Dette er ikke en ideell situasjon for noen parter. Hvis familien hadde kunnet dokumentere sin identitet, hadde ikke denne situasjonen oppstått.
Familien sier de har forsøkt å skaffe seg ID-papirer fra Russland, men at de ikke har lyktes.
- Flere kan kaste papirene sine
— Hvis vi ser gjennom fingrene for en familie, så kan det komme flere og Norge blir et mer attraktivt land å komme til.
Det sier Helge André Njåstad (Frp) som leder komiteen på Stortinget som har ansvar for innvandringspolitikken, kommunal— og forvaltningskomiteen.Stortingspolitikerne i komiteen besøkte tirsdag Grimstad for å høre om asylarbeidet på Sørlandet. Njåstad mener det er farlig å gi varig opphold til mennesker som ikke har id-papirer.
— I det øyeblikk vi gjør det, så vil flere spekulere i å kaste papirene sine før de kommer til Norge, sier han.
— Går det an å tidsbegrense midlertidigheten?
— Da vil folk bare klore seg fast lenge nok, mener han. Njåstad har ikke lyst til å gjøre lettelser i asylpolitikken.
— Vi har mer enn nok utfordringer på dette feltet nå, sier han.
- Vil skremme folk bort
Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) mener Vennesla-familien er et trist eksempel på hvordan regjeringen vil skremme fremfor å integrere.
— Midlertidighet begrenser dem i muligheten til å jobbe og til å bli integrert. Det er veldig mange negative virkninger av begrensningene. De lever med en konstant utrygghet, i tillegg til alt de ikke får være med på, sier Karin Andersen (SV). Hun er nestleder av kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget, som har ansvar for flyktningpolitikken.
Hun var saksordfører da Stortinget behandlet en sak om midlertidighet for tre år siden. Den gang ble saken sendt tilbake til regjeringen. Siden har lite skjedd.
— Nå er regjeringen mer opptatt av avskrekking, sier hun.
«Effektiv ekskludering av integrering og arbeidsliv»