— Det stemmer at svært få franske barn får diagnosen ADHD, sier Heidi Aase.

Aase er psykolog og avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet. Hun leder en pågående ADHD-studie som undersøker barn både når de er tre og når de er åtte år gamle. Studien avsluttes i 2016. Aase bekrefter det statistikken viser: At mens 9 prosent av amerikanske barn og mellom 3 og 5 prosent av norske barn behandles med medisiner for sin ADHD, er det bare 0,5 prosent av barna i Frankrike som får medisinsk behandling for ADHD.

På 10 år er antall barn som medisineres for ADHD i Norge tredoblet. Slik er det ikke i Frankrike.

Det kan rett og slett se ut til at franske barn ikke får ADHD. Men hvorfor?

Kosthold og disiplin mot ADHD?

Spekulasjonene har vært mange. Ligger årsaken i franske foreldres fokus på disiplin og grensesetting i oppdragelsen?

Franske barn forventes jo å skulle oppføre seg pent på restaurant lenge før norske barn forventes å oppføre seg noe sted.

Eller ligger årsaken kanskje i det sunne franske kostholdet?

Selv om McDonalds for lengst har inntatt Frankrike, spiser befolkningen uendelig mye sunnere enn amerikanerne.

Her i Norge er det også enkelte barn som har fått et bedre liv med diett - blant andre Leo (4) og Ask (3).

Kulturelle forskjeller

Tja. Det er mange faktorer som spiller inn, forklarer Heidi Aase.

For det første er det historiske og kulturelle forskjeller.

Mens amerikanske og norske barnepsykiatere regner ADHD som en biologisk sykdom som bør behandles med medikamenter, knytter franske barneleger ADHD-symptomene til miljø og psykologiske årsaker som bør behandles med adferdsterapi og endret kosthold.

— Det er sterk mistro til medikamentell behandling av barn med psykiatriske lidelser i Frankrike. Dermed vil de heller ikke anerkjenne diagnosen. Det blir som å si at fordi man ikke liker løsningen, sier man at problemet ikke finnes, sier Aase.

For det andre brukes to forskjellige systemer for diagnostisering, og den amerikanske er mindre streng enn den som brukes i Frankrike. Dermed får de høyere diagnosetall i USA.

Men det er ingen grunn til å tro at franske barn ikke har ADHD, selv om de ikke får medikamentell behandling for det og kaller det noe annet, poengterer Aase.

— Franske barn har de samme ADHD-symptomene som norske og amerikanske barn, og det er økende tendens til at foreldre bruker informasjon fra internett for å få hjelp til sine barn. Flere klinikere ser etter hvert problemet med at vanskene knyttes til manglende oppdragelse og displin, og dermed gjør diagnosen til noe som foreldrene er ansvarlige for, sier hun.

Kosthold kan ha en betydning

I Norge antar vi at forekomst av ADHD blant barn ligger på mellom 3 og 5 prosent. Det har vært stabilt de siste 4-5 årene, opplyser Aase.

Her i landet regnes sykdommen som en nevrologisk utviklingsforstyrrelse som primært er knyttet til arvelige forhold.

Det betyr likevel ikke at man i Norge mener at endret kosthold og atferdsterapi, som det legges stor vekt på i Frankrike, ikke har noen hensikt.

— Selv om vi har veldig usikre data knyttet til kosthold og ADHD, kan en kostholdsendring ha betydning. Mens et usunt kosthold kan gjøre symptomene verre, vil et sunt kosthold bidra positivt og forhindre en forverring av symptomene. Men det betyr ikke nødvendigvis at det er kostholdet som er årsaken til ADHD, påpeker hun.

Atferdsprogrammer for barn med ADHD har også noe for seg, mener Aase. Flere av dem har vist seg å ha effekt, særlig for barn med atferdsvansker.

— De fungerer godt for atferdsproblemene, men vi finner at de ikke virker så godt på kjernesymptomene, som er konsentrasjonsproblemer, hyperaktivitet og impulsivitet. Og det har ikke noen kurerende effekt, men virker bare mens man holder på med det. Programmene skaper ingen varig atferdsendring hos barn med ADHD, sier hun.

- For mye ukritisk bekymring om medisinering

Med jevne mellomrom - som regel i forbindelse med nye tall fra reseptregisteret - dukker det opp kritiske røster i Norge som mener alt for mange barn får medisiner mot ADHD. Det er vårt moderne samfunn, med lav toleranse for urolighet hos barn, som er det egentlige problemet, blir det hevdet.

Men Aase mener det ikke nødvendigvis var bedre før, da unge urokråker ble sendt til sjøs eller i lære hos vaktmesteren.

— Vi vet at voksne som har levd med ubehandlet ADHD har større risiko for rus, kriminalitet og arbeidsledighet. Mange mennesker får nå hjelp for en lidelse de ikke har fått noen behandling for tidligere. Det er et viktig perspektiv i ramaskriket om for mye medisinering, sier Aase.

Hun mener det er for mye ukritisk negativitet og bekymring rundt medisinering av ADHD hos barn.

— Vi må ha flere tanker i hodet samtidig. Jeg er ikke for mest mulig medisinering av barn, og ønsker ikke å sette barn på medisiner hvis det kan unngås. Men hvis det er dette som hjelper, hvorfor skal vi ikke gi det? Kritikken skaper bare masse unødvendig bekymring og dårlig samvittighet hos foreldre som ikke ser noen annen mulighet for å hjelpe barnet sitt, sier hun.

Gir foreldre dårlig samvittighet

Tor Eikeland er spesialrådgiver i ADHD Norge. Hans erfaring er også at foreldre plages av dårlig samvittighet når diskusjonene om medisinering av barn raser. Særlig når det snakkes om at man «doper ned» barna.

— Det er jo ikke snakk om å dope ned, men om å kompensere for en feil i hjernen som gjør at disse barna sliter med å mestre hverdagen som andre barn. For noen er medisinene helt nødvendige, og gjør at de klarer å ta ut sitt fulle potensial. Det burde være en menneskerett for barn å ta ut sitt fulle potensial, fordi det er med på å dyktiggjøre dem for voksenlivet, sier Eikeland.

For foreldre som opplever at barna får et bedre liv med medisiner, kan det være vanskelig når debatten om ADHD reduseres til å handle om feil i oppdragelsen eller dårlig kosthold, mener han.

— Det er mange som opplever det som vanskelig, og de føler at de stemples som dårlige foreldre fordi de medisinerer barna sine. Men mange av disse foreldrene har kjempet hardt for barna sine i mange år, sier han.

- God oppdragelse kurerer ikke adhd

Nyere forskning på omega 3 og omega 6, gjort ved Sahlgrenska akademiet i Sverige, har imidlertid vist at de kan gi positive utslag både på konsentrasjon og adferd.

Det er Eikeland glad for.

— Det er veldig bra at vi nå har forskning som støtter opp om dette. Kanskje det kan være med på å redusere bruken av sentralstimulerende midler hos noen. Mange opplever god effekt av tilskudd med omega 3 og omega 6, men andre opplever at det ikke hjelper i det hele tatt. Og noen kan trenge både kosttilskudd og medisiner, sier han.

Og hva med de franske barna, som ikke har ADHD?

— Jeg kjenner mange i brukermiljøet der som skulle ønske at det var lettere å få en diagnose og medisiner til barna.

— God oppdragelse og sunt kosthold høres jo fint ut, men det hjelper ikke nødvendigvis mot ADHD, sier Eikeland.

Heidi Aase ved Folkehelseinstituttet har samme erfaring.

— Jeg vet om flere franske barnepsykiatere som er fortvilet fordi de ikke kan gi barna den hjelpen de trenger. ADHD-symptomene er der selv om det franske systemet velger å kalle det noe annet, sier hun.

FAKTA: Dette er ADHD:

  • Står for Attention Deficit Hyperactivity Disorder - oppmerksomhetsforstyrrelse med hyperaktivitet.

  • Er en utviklingsforstyrrelse, som kjennetegnes av konsentrasjonssvikt, og/eller hyperaktivitet og impulsivitet.

  • Symptomene må ha oppstått i barneårene, vise seg i ulike situasjoner og ha vedvart over lengre tid. Symptomene må også føre til nedsatt funksjon hos barnet.

  • I Norge regner man med at 3 til 5 prosent av barn i skolealder har ADHD. Det har de siste ti årene vært en sterk økning i antall barn som får diagnosen og som blir medisinert for dette.

Les også:

Sinne hos barn kan være konstruktivt og helt nødvendig

Andreas (9) har dysleksi - lærte å lese ved hjelp av lydfarger

Bedre resultater med leksefri skole

Artikkelen er skrevet av og publisert på Klikk.no