– Nærings— og fiskeridepartementet har fulgt opp denne saken som en del av dialogen vi som aksjeeier har med Telenor. Når det gjelder antall møter og innholdet i disse er det en del av vår fortrolige eierdialog med selskapet, skriver kommunikasjonssjef Trond Viken i Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) i en e-post.

Departementets postliste viser flere møter

Denne uken har Aftenposten avdekket at Økokrim har beslaglagt dokumenter og avhørt flere Telenor-topper som vitner, etter at det Telenor-eide selskapet Vimpelcom beskyldes for å ha overført 600 millioner til diktatordatter Gulnara Karimova i Usbekistan. Til tross for at avhørene skjedde så tidlig som i mars, har næringsminister Monica Mæland (H) sagt at hun ikke kjente til avhørene av Telenor-toppene før nå.

Les også:

Selv om NFD nekter å opplyse om hvor mange møter de har hatt med Telenor siden etterforskningen av Vimpelcom startet, avslører departementets egne postjournaler at det har vært minst fire møter. Det første ble avholdt den 14. mars, bare to dager etter at det ble kjent at Vimpelcom var under etterforskning.

Næringsministeren skal ha deltatt på minst ett av møtene, et møte om Telenors aktiviteter i Asia den 27. mai.

–  Det er utrolig at næringsminister Monica Mæland har vært uvitende til avhørene av Telenor-toppene og dokumentbeslagene i åtte måneder. Dette er ingen bagatell, og noe hun definitivt burde visst, sier Geir Pollestad (Sp), leder for næringskomiteen på Stortinget.

– Når departementet ikke en gang vil kommentere offentlig kjente ting som dette, så må de tenke seg grundig om, sier han.

Departementets egen postjournal avslører at det har vært flere møter med Telenor siden Vimpelcom-saken ble kjent i mars. Foto: Skjermdump

Hvem har visst hva?

Opposisjonspartiene på Stortinget mener det er alvorlig at etterforskningen av Telenor-eide Vimpelcom skal ha gått næringsministeren hus forbi, helt til Klassekampen, Dagens Næringsliv, Aftenposten og flere andre medier den siste uken har kommet med en rekke avsløringer. Kontroll— og konstitusjonskomiteen har krevd en fyldig redegjørelse fra næringsministeren, som skal oversendes skriftlig til Stortinget i neste uke.

Et sentralt spørsmål komitéleder Martin Kolberg (Ap) og en samlet opposisjon ønsker svar på, er hvem som har visst hva om saken, og hvorfor næringsministeren ikke har visst noen ting.

Les også:

–  Denne saken har to sider: Telenor burde vært mer aktiv i å gi departementet denne informasjonen, og departementet burde sjekket dette nøyere. Dersom embetsverket i departementet har mottatt disse opplysningene fra Telenor, men ikke har brakt den videre til politisk ledelse, er det noe vi absolutt vil ha en forklaring på, sier han.

Komitélederen i næringskomiteen er også kritisk til departementets håndtering av saken:

– Det burde vært allment kjent i departementet at Usbekistan er et minefelt, og når de leste om etterforskningen av Vimpelcoms Usbekistan-aktiviteter i Telenors årsrapport burde de definitivt funnet frem lupen. Det som står i årsrapporten burde vekket mer interesse, og man kan spørre seg om næringsministeren har vært nok opptatt av å stille Telenor disse relevante spørsmålene, sier Pollestad.

Les kommentaren:

Telenor: — Har løpende dialog

– Vi har en løpende dialog med eierskapsavdelingen i NFD der vi oppdaterer dem på vår virksomhet, uten at jeg kan gi detaljer om hva denne dialogen omhandler, sier kommunikasjonssjef Glenn Mandelid i Telenor.

Heller ikke han har svart på hvor mange møter Telenor har hatt med departementet, eller på hvem som deltar på møtene fra Telenor sin side. Etter det Aftenposten erfarer, pleier vanligvis toppledelsen, det vil si konsernsjef Jon Fredrik Baksaas og styreleder Svein Aaser, å delta på disse møtene.

Aftenposten prøvde i hele går å komme i kontakt med næringsministeren og ekspedisjonssjef Mette I. Wikborg, men ingen av dem ønsket å la seg intervjue til denne saken. Departementet har heller ikke besvart noen av Aftenpostens konkrete spørsmål.

Les også:

Fnyser av unnskyldningene

Professor Karin Thorburn fnyser av antydningene om at Telenor er mindre ansvarlig for transaksjonene i Usbekistan fordi det er Vimpelcom som har gjort transaksjonene med blant andre presidentdatteren Gulnara Karimova.

Thorburn, professor ved Norges Handelshøyskole i Bergen, påpeker at Telenor er en stor minoritetsaksjonær i Vimpelcom, som har vært på jakt etter mobillisens i det sentralasiatiske landet.

Telenor eier 33 prosent av aksjene i russiske Vimpelcom, men kontrollerer 43 prosent av stemmene i selskapet. Den andre store aksjonæren i Vimpelcom er Alfa-gruppen, som kontrolleres av den russiske oligarken Mikhail Fridman.

– Det unnskylder ingenting at Vimpelcom har vært et slags datterselskap her. Vi kan ikke ha regler som kunne bety at en eier går fri hvis den ulovlige virksomheten er skjøvet nedover i systemet, til et datterselskap eller en virksomhet der eieren likevel sitter med kontrollen, sier Thorburn.

Bør kvitte seg med aksjer

Hun har jobbet mye med statens rolle som eier og samfunnsansvar.

– Korrupsjon er ulovlig og må bekjempes av både den norske stat og norske selskaper. Staten må likevel regne med å komme opp i etiske problemer når staten sitter som stor aksjonær i selskaper som er veldig internasjonaliserte i sin virksomhet. Staten har sin nulltoleranse overfor korrupsjon, men blir bundet til selskaper som også beveger seg inn i korrupte strøk av verden, sier Thorburn.

– Mener du at staten i prinsippet burde kvitte seg med slike aksjeposter?

– I prinsippet er svaret ja. Det vil være langt enklere for staten å leve opp til sine etiske mål uten slike aksjeposter i for eksempel en stor bank eller et telekonsern.

Bakgrunn:

Kronikk:

Se oversikten:

Les reaksjonene: