Spesielt peker rapporten på at klimapanelet har vært for bastante i sine konklusjoner og utført dårlig kildekritikk. Feil bruk av tall har ført til gale konklusjoner og rapporten påpeker en rekke mangler og spesielt rundt klimatisk oppvarming.
FNs klimapanel utfører ingen forskning selv, de bruker og analyserer andres forskningsrapporter. Rapporten påpeker altså at man må være mer nøye i forhold til å vurdere resultatet av forskningen, og det kommer også fram at det er få forskere fra utviklingsland som kommer fram med sine synspunkter. Panelet selv har innrømmet at beregningene av når isbreene i Himalaya kan komme til å smelte, var uriktige. Samtidig understrekes det at dette ikke rokker ved panelets hovedkonklusjoner.
Det er viktig at FNs klimapanel tar kritikken i rapporten på alvor og setter i verk tiltak. De må jobbe for å gjenopprette sin troverdighet. Klimapanelet mottok i 2007, sammen med Al Gore, Nobels fredspris. Panelet har en høy status og det er viktig for det globale klimaarbeidet i årene som kommer at panelet har en viktig rolle, og at de blir lyttet til.
Selv om det er beklagelig at det kan stilles spørsmål ved enkelte av klimapanelets utsagn og konklusjoner er ikke denne rapporten en seier for klimaskeptikerne. Det finnes ikke noe grunnlag i rapporten for å hevde at vi ikke er inne i en tid med store menneskeskapte klimaendringer. Klimaendringer det er viktig at vi tar på alvor.
Det er viktig at verden står samlet i arbeidet med å ta klimaendringene på alvor. FNs klimapanel er et riktig redskap i dette arbeidet. I dag sliter de med få ressurser, noe som kan være en av årsakene til kritikken som har kommet. Det er viktig at man i etterkant av rapporten ser på organiseringen av klimapanelets arbeid og vurderer forbedringer. Ingen er tjent med at det er klimaskeptikerne som ene og alene kommer styrket ut av kritikken som har kommet fram.