Under fjorårets finale i Beograd stemte europeiske seere frem Dima Bilan og hans låt Believe til seier foran Ukraina og Ani Lorak. Der og da ble grunnlaget lagt for det som nå pågår i Russlands hovedstad.

– Det har vært et virkelig hektisk år, hvor jeg har besøkt stor sett hele Europa. Se ikke bort ifra at jeg kan bli med i MGP også en annen gang, fortalte han pressen da han dukket opp i OL-hallen onsdag kveld.

Ved sin side hadde han den snart 86 år gamle Lys Assia fra Sveits. Mens Bilan var den siste i rekken av MGP-vinnere, var det Assia som gikk til topps i den aller første finalen i Eurovisionens sangkonkurranse, som fant sted i sveitsiske Lugano i 1956. Assia vant med låten «Refrain». Fortsatt er dette den eneste seieren i Melodi Grand Prix til Sveits fremført av en sveistisk artist noensinne. Da Sveits vant også i 1988, var det kanadiske Céline Dion som fremførte vinnerlåten.

Nytt I: Wildcard

– Mye har jo endret seg siden jeg deltok, likheten er vel at Melodi Grand Prix er med og endrer livet til den som vinner. Det gjorde den i alle fall for meg. Samtidig er det mye som har endret seg siden den gang. I min tid var det selve sangen som var det viktigste, nå er det så mye rundt, med kostymer og opptreden. Min drøm er at denne konkurransen en gang kan vende tilbake til utgangspunktet, at det bare handler utelukkende om sangen, sier Assia.

Akkurat det skjer nok ikke med det aller første. MGP-sjef i den europeiske kringkastingsunionen, Svante Stockselius, mener det er viktig at konkurransen utvikler seg hele tiden. Derfor ble det gjort flere nye grep foran årets konkurranse.

– Den første endringen var at vi innførte et wildcard, hvor en jury kunne plukke ut en av de ti låtene som skulle til finalen, uavhengig hva seerne mente. Og det skjedde under den første semifinalen. En av de ti låtene, vi sier ikke hvilken, og som gikk til finalen, var ikke ønsket av seerne. Det samme skjer under torsdagens semifinale, sier Stockselius.

Nytt II: Fagjury

Den andre endringen er at hvert land i år har sin egen fagjury, bestående av fem profesjonelle musikere. Deres stemmer teller femti prosent, mens den andre delen avgjøres av seerne. Står to land likt, er det seerstemmene som blir tellende.

– Dette er det to grunner til. For det første så vi tendenser til at det ble en stadig større forskjell mellom det seerne mente og det vår backup-jury kom frem til. Bare for fem-seks år siden var dette ganske sammenfallende. Vi kom etter hvert frem til at noen sanger fortjener å bli hørt flere ganger enn bare denne ene gangen. Det syntes vi var mest rettferdig, sier Stockselius.

Kompisstemming

Den andre grunnen skyldes kompisstemmingen mellom mange land. Så sent som i Finland og Beograd i fjor var det en overvekt av øst-europeiske land som ble stemt frem på bekostning av land i den vestlig delen.

– Vi så tendenser til at stemmer ble gitt til land, uavhengig om de likte låten eller ikke, sier den svenske EBU-sjefen.

17. mai-fest?

I går ble det også klart at neste års finale arrangeres lørdag 22. mai. De to semifinalene arrangeres henholdsvis tirsdag 18. mai og torsdag 20. mai. Det kan bety 17. mai-feiring for de europeiske gjestene hvis Norge skulle vinne.