– I dag utdanner vi bare omkring 60 prosent av legene våre. Det får en betydning for hvordan legene jobber i helsetjenesten, sier professor i allmennmedisin og atferdsmedisin ved NTNU Hilde Grimstad til NTB.

Hun leder Grimstadutvalget, som har utredet muligheten for å øke antall medisinstudenter i Norge. Deres beskjed er krystallklar:

– Norge må utdanne en større andel av legene sine selv, sier hun.

Med bakgrunn i legebehovet og legedekningen anbefaler utvalget å øke antallet norske medisinstudenter til 80 prosent så snart som mulig, og senest innen høsten 2027.

Det vil føre til totalt 1076 studieplasser – en økning på 440 fra dagens 636 studieplasser.

Skeptisk Nybø og sinne i ANSA

De høye kostnadene for opptrappingen vekker skepsis hos forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).

– Det å opprette 440 nye studieplasser vil koste om lag 1,2 milliarder kroner, og jeg er usikker på hvor realistisk det er innen 2027, slik utvalget ønsker. Det rykker også i den liberale ryggmargsrefleksen min når jeg ser forslaget om å redusere støtten til studenter som tar medisinutdanningen i utlandet, sier Nybø til NTB.

Anbefalingen Nybø viser til, er at Lånekassens økonomiske støtte til medisinutdanning i utlandet må reduseres om man skal trappe opp her hjemme.

ANSA, Samskipnaden for norske studenter i utlandet, mener den bærer preg av en holdning blant leger utdannet i Norge om at de som utdanner seg i utlandet, får dårligere utdanning.

– Hvis hele sektoren er så navlebeskuende er jeg oppriktig bekymret for fremtiden til det norske helsevesen, sier ANSA-president Hanna Flood.

Over 3.000 studerer i utlandet

Nesten halvparten av alle norske medisinstudenter tar i dag utdanningen i utlandet. Til sammen omfatter dette over 3.000 studenter. Norge er avhengig av at mange studerer i utlandet for å få nok leger her i landet.

– I prinsippet mener vi at vi skulle ha utdannet alle legene selv, men så vet vi at det er en lang tradisjon for å utdanne en del i utlandet, sier Hilde Grimstad.

Av utenlandsstudentene studerer to av tre medisin i Polen, Ungarn og Slovakia. Dette betyr at mange nye leger får mindre relevant erfaring fra norsk helsevesen i løpet av utdanningen.

Grimstadutvalget anbefaler likevel at muligheten for utdanning i utlandet videreføres.

– Det handler blant annet om at man ønsker internasjonale impulser inn i norsk medisin, sier professoren.

Opptak av norske studenter fra utlandet

Medisinstudiene i Norge bygger på et seksårig integrert studieprogram, og ifølge utvalgets rapport bør dette også være hovedmodellen ved utvidelsen av studiekapasiteten i medisin.

Samtidig eksisterer det en delt anbefaling om at det som en midlertidig løsning skal utvikles 3- eller 4-årige modeller med opptak av norske medisinstudenter fra utlandet.

Utvalget er også delt i synet på om flere enn dagens fire norske universiteter skal kunne tildele graden cand.med.

Nasjonale finansieringsordninger

Det er et ønske om at medisinstudentene deltar mer i helsetjenestene, særlig i den kommunale delen. Et av tiltakene Grimstadutvalget ønsker, er derfor nasjonale finansieringsordninger for praksisstudier i primærhelsetjenesten.

Opptrappingsplanen for nye studieplasser i medisin vil utfordre dagens fordeling av studieplasser mellom regionene. Ifølge utvalget er det størst potensial for økning i Helse sør-øst.