– Kjære landsmøte. Jeg elsker bomringen! slo den mammapermitterte Oslo-byråden for miljø og samferdsel fast da hun talte til MDGs årsmøte på Fornebu lørdag.

– Det gjør jeg ikke fordi jeg elsker å betale avgifter, men fordi bomringen er rettferdig og fordi den virker, sa hun.

Berg slo fast at bomringen hjelper tusenvis av mennesker som har astma og de som ikke har råd til bil og er avhengig av kollektivtilbud, og at den gjør hverdagen tryggere for syklister og barn på vei til skolen.

– Den bidrar til at lufta er bedre enn på mange år. Til at klimagassutslippene går ned. Til mindre biltrafikk. Og bomringen sikrer penger vi trenger til å bygge ut T-banen, trikken og sykkelveier, sa Berg.

Avfeide krise

Hun slo fast at det er stor oppslutning om bomringen i Oslo og avfeide alt Fremskrittspartiets snakk om bompengekrise.

– Tenk det – at det går an at et parti kan ha samferdselsministeren og finansministeren i seks år, og så kommer det plutselig en bompengekrise seilende helt ut av det blå! Vi har en klimakrise. Vi har en naturmangfoldkrise, konstaterte hun.

– Vi har mange kriser, men vi har ikke en bompengekrise.

Berg viste også til at det for første gang på mange år er færre biler som kjører inn til byen, at flere reiser kollektivt med bil i hverdagen, og at sykkelandelen øker.

Arild Hermstad er fungerende byråd i Oslo for samferdsel og miljø i Bergs fravær.

Kompromiss om vindkraft

Miljøpartiet De Grønnes interne strid om utbygging av vindkraft på land ble løst ved at landsmøtet lørdag vedtok ett av en rekke kompromissforslag.

– Fremtidige vindkraftkonsesjoner på land i Norge bør forbeholdes områder med eksisterende inngrep og infrastruktur og skal ikke redusere områder med urørt preg eller andre natur- og friluftslivsverdier, heter det i vedtaket som fikk tilslutning.

– All utbygging skal skje skånsomt og med lokal involvering. Helt uberørt natur skal aldri utbygges av landbasert vindkraft, fremgår det videre.

I det opprinnelige forslaget, som Erik Reitan fra MDG i Bergen hadde fremmet, het det at utbygging av vindkraft på land begrenses sterkt og konsentreres til områder hvor det alt er utbygget industri.

Sakens kjerne er hvorvidt klimaeffekten fra landbasert vindkraft, i form av fornybar energi, er verdt betydelige kostnader i form av naturinngrep. MDG var altså sterkt splittet i spørsmålet.