Betydelig lavere vekst i oppdretten av laks i Norge har sendt prisene til himmels det siste året.
Det har gitt tidenes beste resultat for norske oppdrettere og ført til rekordstor lakseeksport, skrev Aftenposten torsdag.
– Det er vanskelig å se for seg et scenario der tilbudet vokser like fort som etterspørselen i overskuelig fremtid. Derfor er det god grunn til å tro at vi er inne i en trend med økende priser på laks. Tiden da laks virkelig var billig, er nok forbi, sier Aslak Berge, tidligere aksjeanalytiker og nå redaktør for nettstedet ilaks.no.I rapporten «Verdiskaping basert på produktive hav i 2050» anslår forskere fra blant annet SINTEF at lakseproduksjonen i Norge vil femdobles fra i dag til 2050. Berge tviler på at dette scenarioet er mulig.
– Næringen sliter med omdømmet, og det er mange miljøaspekter man er nødt til å løse. Derfor er det i dag vanskelig å se for seg en så omfattende vekst, men dette er selvfølgelig politisk betinget. Man må bestemme seg for hvor stort miljøavtrykk man vil etterlate.
Ser politisk vilje
Trude Olafsen, forskningsleder ved SINTEF Fiskeri og havbruk, er en av rapportens forfattere. Hun tar fremskrivningene i forsvar.
– En femdobling kan høres mye ut, men dette innebærer en vekst på like over fire prosent hvert år. Til sammenligning har produksjonen økt med ti prosent i året de siste 20 årene, sier Olafsen.
I rapporten legger forskerne til grunn at utfordringene med lakselus og rømning på sikt blir løst.
– For å møte verdens fremtidige behov for mat må oppdrett av fisk globalt øke med fem prosent i året. Det ville være rart om ikke Norge hadde en ambisjon om å bidra til at dette behovet dekkes. Vi tror det er en vilje blant politikerne til videre vekst, sier Olafsen.
– Utfordringene er delvis løstFiskeriminister Elisabeth Aspaker fra Høyre mener fjordene tåler mer laks.
– Utfordringene er overkommelige. Alt ligger til rette for at dette kan bli en av de store fremtidsnæringene, sier hun.
Regjeringen har som mål at oppdrettsnæringen fortsatt skal vokse i et jevnt tempo.
– Klarer vi å knekke noen av kodene knyttet til lus og rømning er det ingen tvil om at det er mulig å la næringen vokse videre. Det er absolutt ingenting som tilsier at vi skal avfeie scenarioet om en femdobling innen 2050, sier hun.
– Må utfordringene med rømning og lus først løses fullstendig?
– De er allerede delvis løst, og vi ser også for oss en vekst på kort sikt, blant annet gjennom de grønne konsesjonene som nå deles ut.
– Når kan den neste store konsesjonsrunden komme?
– Vi jobber med de langsiktige, objektive kriteriene nå. Til nå har veksten i næringengått veldig i rykk og napp. Det kan hende den beste løsningen i fremtiden er å ha en løpende søknadsprosess. Det er ikke sikkert det blir store runder i det hele tatt.
Vil ha full stopp
Nina Jensen, generalsekretær i WWF-Norge, rister på hodet av at Aspaker mener utfordringene delvis er løst.
– Det er ikke rom for å sette flere fisk i sjøen i dag. Først må de betydelige problemene med rømning og lus være løst. Dette er viktig ikke bare for naturen, men også for oppdrettsbransjen selv. Ukontrollert vekst vil kunne rive bena under en spennende næring, sier hun.