«I går ble politiet avvæpnet på grunn av redusert trussel, få timer etter smeller det. Tysk og britisk politi har avverget hendelser tidligere», skrev operasjonsleder i Agder politidistrikt, Ingrid Trønnes Mæhre, på Twitter lørdag morgen.
Hun sikter til at Politidirektoratet fredag avsluttet den midlertidige bevæpningen av norske politifolk. Tirsdag går politiet tilbake til ordinær fremskutt lagring av våpen i bilene sine. Mæhre, som også er assisterende stabssjefi Agder politidistrikt, vil ikke la seg intervjue.
— Det er bestemt. Jeg er uenig, men må forholde meg til det, sier hun i en sms.
- Ikke ulikt i Norge
Geir Iversen er politioverbetjent i Kristiansand og tidligere tillitsvalgt for Politiets fellesforbud i Agder. Også han mener terroranslagene i Paris bekrefter behovet for våpen på hofta.
— Jeg mener at vi kanskje burde vurdere avvæpningen på nytt sett i lys av det som har skjedd. Dette bekrefter igjen hva disse folkene er i stand til å gjøre. Terroren kommer ganske uventet i Frankrike, selv om de har opplevd terror før. Jeg mener Norge ikke er så ulik Frankrike, sier Iversen til Fædrelandsvennen.
Han ytret seg på liknende måte i en kronikk i Fædrelandsvennen tidligere denne uka.
— Man skal være forsiktig med å argumentere opp mot tragiske hendelser. Men jeg mener dette er med på å synliggjøre at vi har et problem vi er nødt til å ta på alvor. PST sitter på sine vurderinger, men jeg er ikke uten videre enig med politikere og politidirektøren i at man skal gå tilbake til en normaltilstand, sier Iversen.
Full tillit til PST
Han mener lett tilgang til våpen kan være forskjellen på liv og død.
— Dette handler om at politifolk må kunne forsvare seg selv og respondere raskt. Sekundene er ganske dyrebare hvis det står om menneskeliv, sier Iversen.
Stortingspolitiker Kari Henriksen (Ap) fra Vest-Agder sier hun forstår at politiet kan oppleve situasjonen som utrygg. Men hun har full tillit til at PST og Politidirektoratet gjør de riktige vurderingene av situasjonen og de konkrete truslene mot Norge.
— Ut fra disse vurderingene er det gitt tillatelse til midlertidig bevæpning tidligere, og hvis trusselbildet igjen vurderes som så alvorlig, forventer jeg at midlertidig bevæpning vil bli vurdert på nytt, sier Henriksen, som også er medlem av justiskomiteen.
Kjøper ikke argument
Kjell Ingolf Ropstad, KrF-representant for Aust-Agder og andre nestleder i justiskomiteen, minner om at den midlertidige bevæpningen var begrunnet med en helt spesiell trusselvurdering.
— Bevæpningen i Norge var først og fremst ut fra en trussel mot uniformert personell, og Politidirektoratet brukte det egentlig som et HMS-tiltak. Men nå mener de at trussel mot uniformert personell er gått ned. At man ønsker bevæpning i en normalsituasjonen er en annen debatt, sier Ropstad, og viser til et samlet nei på Stortinget til generell bevæpning av politiet.
Argumenter om at man stopper terror hvis politiet får våpen på hofta, kjøper han ikke uten videre.
— Forskningen viser at det først og fremst er bevæpnede vakter rundt utsatte mål som hindrer terroranslag. Politiet kommer i de fleste tilfellene til etter at terroren har skjedd. Da har de uansett våpen tilgjengelig, sier Ropstad.
Rettsmedisinere: Terroristene er mellom 15 og 18 år
Terrornatten i Paris