Landbruksminister Sylvi Listhaugs tilbud i landbruksoppgjøret som ble lagt frem klokken 12 er 1 350 millioner under kravet fra bøndene.

— Dette er en oppskrift på en overgang fra etfamilielandbruk til et industrilandbruk. Landbruket slik vi kjenner det i dag vil ikke bestå, sier Geir Pollestad (Sp), leder i næringskomiteen på Stortinget, til Aftenposten.

- Tilbudet er et angrep på landbrusnæringen og kulturlandskapet i Norge, mener Pollestad.

Han reagerer spesielt sterkt på den kraftige økningen i melkekvotene som Listhaug legger opp til.

Landbruks— og matminister Sylvi Listhaug (Frp) foreslår etfelles kvotetak på 1,2 millioner liter melk. Dagens kvote er på 400.000 litermelk for enkeltbruk. Listhaugs tilbud innebærer altså en tredobling.Samtidig går regjeringen inn for å fjerne en rekkeutjevningsordninger mellom små og store bruk slik at fordelene med å drivesmått minskes.

— Jeg registrerer at tilbudet er bare en tiendedel av bøndenes krav. Men det aller verste er de strukturelle grepene som det legger opptil. Jeg tror ikke nordmenn ønsker et industrilandbruk, sier Pollestad.

  • Les hele tilbudet på Regjeringens hjemmeside (pdf) her.

150 millioner

Landbruksminister Sylvi Listhaugs forslag i jordbruksoppgjøret å kutte tilskuddet bøndene får over statsbudsjettet med omtrent 250 millioner kroner.

Kuttet skal ifølge departementet veies opp med økning på omtrent 340 millioner i den såkalte målprisen - altså den avtale prisen på ulike landbruksprodukter.

Dette utgjør ifølge NRK 140 kroner i året for en gjennomsnittsfamilie.

I tillegg kommer det omtrent 30 forslag til forenklinger.

Landbruksdepartementet anslår at tilbudet totalt sett gir en økning i rammen på omtrent 150 millioner.

— Statens tilbud prioriterer å legge til rette for økt matproduksjon, sier statens forhandlingsleder, departementsråd Leif Forsell.

— Det gjør vi både ved fordelingen av budsjettmidlene, og ved en ganske bredt anlagt forenkling. De viktigste forenklingene er en full harmonisering av alt regelverk i melkeproduksjon for fellesbruk og samdrifter, sier Forsell.

Det er svært langt unna kravet fra bøndene, som allerede er presentert.

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har lagt fram et krav på 965 millioner i økte bevilgninger og 365 millioner i prisøkninger. Altså er det snakk om et sprik på 1.350 millioner kroner.

- Provoserende

Bøndene er misfornøyd med tilbudet.

– Det er provoserende at regjeringen i sitt tilbud foreslår å ta overføringene til jordbruket ned, sier Merete Furuberg, leder i småbrukarlaget, i en pressemelding.

Både hun og Norges Bondelags Nils T. Bjørke satt tirsdag i møte med statens forhandlingsleder Leif Forsell.

– Tilbudet er kritisk lavt. Når Stortinget har gitt regjeringen i oppdrag å øke norsk matproduksjon og styrke lønnsomheten i næringa, er dette overraskende, sier Bjørke.

OLA STORENG: Heltidsbonde: Drøm eller trussel.

Under pressekonferansen tirsdag ettermiddag utdypet han kritikken.

— Tilbudet innerholder betydelig omfordeling fra mange små, til noen få store melkebønder, sier Bjørke.

Han sier partene nå skal gå grundig gjennom det som er lagt frem, og vurdere veien videre.

— Alle som er med i forhandlinger og opplever at tilbudet er ti prosent av kravet, ville opplevd det som en provokasjon. Når tilbudet er laget slik at det tar fra de mange og gir til de få, så tilsier det at vi vil bruke mindre av norsk arealer til å produsere mat, sier Furuberg.

Forhandlingsleder Forsell påpeker at forskjellen mellom tilbudet og kravene er på bare tre prosent hvis man ser på totalen i landbruksavtalen, ikke bare den foreslåtte veksten fra 2013 til 2014. Partene har frist til 16. mai med å bli ferdige, men hvis det blir brudd, er det Stortinget som bestemmer hva bøndene får.

- Spennende

— Hovedinntrykket er at dette er et spennende utspill frastaten. Det er forenkling, modernisering og nytenkning, sier økonomiprofessorOle Gjølberg ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås tilAftenposten.

Han sier Listhaug markerer seg som landbruksminister meddette tilbudet.

— Sylvi Listhaug viderefører en modernisering som bleinnledet av Gunhild Øyangen og Lars Sponheim, som er to av delandbruksministerne man husker.

Departementet har regnet seg frem til en inntektsvekst på ca3,5 prosent, men denne er ujevnt fordelt: Det blir reell nedgang forkornprodusenter og svineprodusenter, men mer til melkeprodusenter ogsauebønder.

Men også for dem som i utgangspunktet skal få mest erprosentveksten langt fra garantert.

— Prosentsøkningen er basert på høyere markedspriser, særligfor melk men også for poteter og grønnsaker. Det store spørsmålet blir ombøndene greier å oppnå disse prisene i markedet. Det er ikke på noen måtesikkert at de får gevinsten, sier Gjølberg.

Han tror den foreslåtte endringene i melkekvotene kan betystore endringer.

— Dobler man størrelsen på brukene, blir det halvparten såmange melkeprodusenter. Det er nok en følsom sak, og kanskje en sak der det vilvære uenighet mellom Norges Bondelag og Småbrukarlaget

Sur stemning

Stemningen var sur allerede før lanbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) la frem sitt tilbud til bøndene

– Listhaug er flåsete og viser manglende respekt for bøndene, sier lederen i Bondelaget til NRK.

Bakgrunnen er en uttalelse Listhaug kom med i sin takk-for-maten-tale under landsmøtemiddagen til Frp lørdag kveld.

- Å modernisere landbruket er som å flytte en kirkegård. Du får lite hjelp av dem som er der, sa Listhaug til latter og applaus fra partifellene.

Lang historie

Jordbruksoppgjørets har vært en årlig kamp siden 1950, da den første hovedavtalen for landbruket kom. Den slår fast at det skal føres forhandlinger mellom jordbruket og staten «om priser på jordbruksvarer og andre bestemmelser for næringen».

Regjeringen oppnevner en forhandlingsdelegasjon som møter Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag til forhandlinger hvert år.

Budsjettnemnda for landbruket legger frem tallgrunnlaget som beskriver den økonomiske situasjonen. Alle partene er representert i nemnda.

I tillegg til pris på produktene forhandles det om andre former for støtte og reguleringer. Bøndene støttes ikke bare av prisregulering og tilskudd, tollvernet mot utenlandske konkurrenter er også viktig.

Dersom staten og organisasjonene ikke blir enige, avgjør Stortinget. Da vil som regel statens siste tilbud legges til grunn. Dette skjedde i 2012. ## Omstridte uttalelser

Også et intervju Listhaug gjorde med Dagens Næringsliv i slutten av mars har bidratt til å sette sinnene i kok før jordbruksoppgjøret. Her slo landbruksministeren fast at hun ikke akter å øke tilskuddene til bøndene fra dagens nivå på 13 milliarder kroner.

– Disse skal i alle fall ikke opp. Vi legger ikke opp til økte overføringer fra statens side, sa Listhaug til avisen.

I stedet for å øke tilskuddene, vil hun gjøre det mer lønnsomt å være bonde ved å øke konsesjonsgrensene som begrenser hvor mye den enkelte kan produsere, for eksempel når det gjelder melk.

Forberedt på brudd

Nationen skrev Frp ikke tar det ikke for gitt at Staten og bøndene klarer å bli enige om enjordbruksavtale i år.

Mange i Frp er forberedt på at de førstejordbruksforhandlingene med en Frp-statsråd i landbruksdepartementet, kan føre til konflikt og brudd, ifølge avisen .

– Jeg tror det har liten betydning hva Staten legger fram tirsdag. Spørsmålet er ikke om det blir et brudd, men når, sier Frps fylkesleder i Sogn og Fjordane Frank Willy Djuvik til Nationen.

Ved brudd i forhandlingene, skal Stortinget stemme over Statens tilbud til bøndene.

Mat- og landbruksminister Sylvi Listhaug ga uttrykk for usikkerhet om hvordan Stortinget da vil opptre i et foredrag under Frps landsmøte på Gardermoen i helgen.

– Praksis har vært at Stortinget vedtar statens tilbud. Så får vi se hvordan det blir i år, sa Listhaug.