Mange har hentet tantes gamle symaskin ned fra loftet, trukket pusten dypt og blåst støv av den. De gjør det av flere grunner.Noen vil styre unna de masseproduserte, billige klærne i kjip kvalitet fra kjedebutikker som ikke vil gjøre rede for hvordan de har blitt produsert. Sy— og strikkebølgene er en protest mot uverdige arbeidsforhold, dårlige materialer og et uttrykk for at vi ønsker å være unike.
— Da Coco Chanel sa at: «Moten skapes i gatene», mente hun at det er menneskene som skaper moten. En dyktig moteskaper er kreativ og flink til å tolke det som er i tiden. Chanel forutså kvinners behov for mer behagelige klær i kjølvannet av andre verdenskrig. De måtte ut i arbeid, de kunne ikke fortsette å sitte til stas iført korsett, forklarer Tine Solheim.
Hun er mote- og kostymedesigner, utdannet i Paris med praksis hos Yves St. Laurent og Per Spook. I over 30 år har hun kledd opp medlemmer av kongehuset, fiffen, kjendiser, skuespillere og artister, pluss en mengde helt vanlige kvinner og menn. Hun underviser og holder kurs innen design, søm og modellering for både amatører og profesjonelle og har skrevet flere bøker om sying, strikking og hekling.
Akkurat nå er hun nok mest kjent som en av dommerne i NRK-serien «Det store symesterskapet» som gikk i fjor høst og fikk 800.000 TV-tittere til å benke seg foran finalen den siste mandagen før jul. I april skal ny sesong spilles inn, du kan melde deg på nå - hvis du tør.
NRK-serien er tuftet på en BBC-produksjon, og flere land sender sine versjoner. Solheim mener TV-kanalene har tatt tak i en flodbølge som alt var i gang: Håndverk er in!
— Sybølgen er internasjonal. For flere år siden sa Karl Lagerfeld at håndlagede plagg er stor luksus. Det er fantastisk å kunne si at: «Dette har jeg fått til selv!» Du må ha tid og evne, og det er dyrere å lage noe selv enn å kjøpe noe billig produsert i Østen. Håndarbeidstrenden faller sammen med selvutviklingsbølgen, der vi skal finne oss selv, vi vil bli sett og være individuelle, sier designeren.
Hun forteller om ti år gamle jenter som ønsket seg symaskin til jul, som lærer å sy enkle skjørt ved hjelp av apper på mobilen. Kjoler og skjørt er moderne og enkle å sy for nybegynnere. Jakker og bukser er litt mer avansert, men øvelse gjør mester.
— Jeg tror behovet for å skape noe ligger genuint i oss. Når du har stirret på en skjerm i timevis på jobb, kan det være godt å ta fatt på et håndarbeid hjemme. Når jeg sitter med håndsøm og bruker både høyre (rasjonelle) og venstre (kreative) hjernehalvdelen, er det også hjernetrim - det forebygger demens, sier Solheim.
Allerede midt på 90-tallet gjennomførte forskere fra universitetet i New York en studie som beviste at sying har helsebringende effekter. De festet elektroder på et utvalg kvinner og overvåket hjertefrekvensen, blodtrykket og andre stressindikatorer mens kvinnene spilte dataspill, leste avisen, malte, spilte kort og sydde et enkelt mønster. Mens kvinnene ble roligere av å sy, økte pulsen mens de utførte de øvrige fire aktivitetene.— Å utføre et håndverk er uforenelig med bekymring, sinne, besettelse og angst. I stedet konsentrerer du deg, fokuserer på her og nå og distraherer deg fra hverdagens problemer, sier doktor Robert H. Reiner, som fikk resultatene publisert i The American Medical Association.
Håndarbeidets repetitive natur roer ned sjelen. Et viktig punkt i mindfulness-metoden er evnen til full oppmerksomhet på det som er akkurat nå - en tilstand som kommer naturlig gjennom de gjentakende bevegelsene i å sy en søm eller hekle.
For mange er dette ikke noe nytt. I Stavanger engasjerte hobbyentusiaster seg kraftig for å få Stoff & Stil til byen før den åpnet i 2013. Frem til 2008 fantes bare én butikk av denne sorten, i Drammen, siden har varehuset dukket opp i Bergen, Trondheim, Kristiansand og Oslo.
— Det var Beatles-tilstander med 300 mennesker i kø da vi åpnet i Stavanger, forteller daglig leder i Stoff & Stil, Fred Arild Løwe, som forteller om påtrykk så å si fra hver eneste bygd i landet, men sier at de er avhengige av et stort nedslagsfelt.
Bransjen merket håndarbeidstrenden klart og tydelig for fem-seks år siden. Folkehøyskoler startet designlinjer, nettet flommet over av håndarbeidsblogger og det ble gitt ut populære bøker med oppskrifter.
— Siden den gang har vi hatt vekst i butikkene hele tiden. I 2014 hadde vi en vekst på cirka ti prosent, og det er veldig positive tall i handelsstanden i dag, sier Løwe og opplyser at Stoff & Stil omsetter for 140 millioner kroner i Norge.
Løwe peker på strikketrenden som for alvor skjøt fart med Skappel-genseren, mens andre kjendiser som Jenny Skavlan har satt fokus på søm og redesign. Han mener dette kan ha bidratt til at de som kanskje har sydd noe tidligere til å ta opp hobbyen igjen - og at amatører med mindre erfaring tar symaskinen fatt.
Rundt 90 prosent av kundene deres er sluttforbrukere, altså privatpersoner som produserer noe til hjemmet. Hva alle disse privatpersonene driver og produserer vet Stoff & Stil mye om, fordi de også selger mønstre. Ifølge Løwe går det mye i bekledning - klær til seg selv, interiør og gardiner.
— Tror du den økonomiske uroen i Europa spiller noen rolle her?
— Nei. Hobbymarkedet er relativt uberørt av det som skjer rundt oss. Hvis folk skal spare inn, ryker først kostbare ting som ny bil eller flatskjerm. Hobbyer ønsker folk å dyrke videre, og den norske befolkningen har ikke dårlig økonomi. Jeg tror dette dreier seg om et ønske om å skape noe selv. Vi har fem- seks store kleskjeder som stort sett dekker markedet. Syr du noe selv, gir det deg mulighet til å uttrykke din egen personlighet, mener Løwe.
Håndverkssentusiastene Siw Boine og Torunn Grønbekk var lei av å gå i samme klær og innrede med de samme tingene som alle andre. De syntes det var vanskelig å finne alle de fine, håndlagede tingene de visste fantes der ute. I oktober 2009 startet de epla.no, et nettsted der man kan kjøpe og selge egendesignede og håndlagede produkter. I 2011 kjøpte Aller Media nettstedet.
— Vi var naturligvis inspirert av etsy.com, et internasjonalt konsept som ligner. Vi trodde vi måtte gjøre en stor markedsføringsjobb, men da vi åpnet hadde vi allerede hundre selgere med 2500 produkter, forteller Boine.
Hun forteller at påtrykket økte fra dag til dag og at nettstedet nå har nærmere 7000 kunstnere, designere og håndverkere som selger produktene sine.
Boine jobber ikke lenger i epla.com, gründerne startet nettmagasinet myldre.com som handler om alt de liker best. Blant annet håndarbeid.
Kilder: Los Angeles Times, stitchlinks.com, cocreatingcare.wordpress.com, healthandwellnessclub, com