«Regjeringen bes utrede muligheten for en offisiell, norsk utdannelse av religiøse ledere fra relevante trossamfunn...». Det er ett av en lang liste tiltak de parlamentariske lederne i regjeringspartiene, Ap og de tre sentrumspartiene KrF, Venstre og Sp nå er enige om, ifølge Aftenposten.

De seks partiene signaliserer at en slik utdannelse skal bygges opp «etter mal fra måten dette gjøres ved norske utdanningsinstitusjoner».

Samtidig mener partiene at imamer og andre religiøse ledere som gjennom sin virksomhet bidrar til å svekke integreringen, ikke bør få innvilget oppholdstillatelse. I avtalen mellom partiene signaliseres det også at kun stater som praktiserer religionsfrihet bør ha tillatelse til å støtte trossamfunn i Norge økonomisk.

Imam-utdannelse et stridstema

Utdannelse av imamer i Norge har vært et omdiskutert tema, med delte meninger i flere partier.

Da Venstre i 2010 fremmet forslag på Stortinget om en felles nordiske imamutdannelse, påpekte partiet at det var viktig at de som skal preke i norske moskeer verdsetter demokratiske verdier, og tar opp i seg norske skikker og normer. Den gang uttrykte alle partier unntatt Frp at de støttet intensjonen i forslaget, men stemte likevel imot. I Frp har politikere tidligere tatt til orde for slik utdannelse i Norge.

Uansett hva partiene tidligere har ment, går seks partier nå altså inn for å utrede saken.

Har lagt frem en lang smørbrødliste

Etter at de seks partiene i november la frem en avtale om asyl— og flyktningpolitikken, har de i det stille sittet sammen og forhandlet seg frem til et bredt kompromiss også om integrering.

I innledningen gjøre det et stort poeng av at «alle» – både de som kommer – og norske myndigheter, lokalsamfunn, frivillige organisasjoner og arbeidslivet må bidra om man skal lykkes med integreringen. Samtidig understrekes det at de som kommer «skal bli møtt med en forventning om å bidra til det norske samfunnet.» Alle de seks partiene påpeker at det er en balanse mellom plikter og rettigheter i Norge.

Bør kunne drive mottak selv

I avtalen slås det fast at Regjeringen skal «sørge for at mottak i større grad må legge til rette for at beboerne involveres mer i driften av mottaket gjennom selvhushold, involvering av beboere og aktivitetstilbud.»

Dersom det er asylsøkere med helsefaglig bakgrunn på mottak, mener partiene at de skal kunne rekrutteres og brukes som medhjelpere til norsk helsepersonell.

Partiene gir også uttrykk for at man bør unngå at «aktører kan ta ut store utbytter i forbindelse med opprettelse og drift av asylmottak.»

Mer effektiv saksbehandling

De etterlyser behovet for mer effektiv saksbehandling slik at asylsøkerne får rask avklaring på om de får oppholdet eller ikke. Partitoppene ber også Regjeringen om å kartlegge sårbare personer i mottakene slik at man raskere kan sette inn nødvendige tiltak.

Videre ber de Regjeringen om å sikre at informasjon om den enkelte følger flyktningene gjennom ulike ledd i asyl- og flyktningkjeden slik at kommunene slipper å foreta en ny kartlegging. Dette skal skje på en måte som ivaretar hensynet til personvern.

Flere av tiltakene de seks partiene etterlyser, dreier seg om å bedre kommunikasjonen mellom kommunene og UDI før etablering av mottak.

De understreker også at Regjeringen påser at flyktningene på et tidlig tidspunkt kan få informasjon om sitt eget ansvar for å integrere seg i lokalsamfunnet.

Økt innsats for sårbare barn

I avtalen er det et eget avsnitt om barn på flukt. Regjeringen bes sørge for at de får et bredt spekter av botilbud med sterk barnefaglig kompetanse og legge til rette for at botilbudet i større grad skal differensieres ut ifra den enkeltes ressurser og behov.

En av de tingene man nå skal se på, er hvordan staten finansierer barnevernstiltakene til denne gruppen. Det sies at en alternativ finansieringsmåte skal vurderes bllant annet en stykkprismodell. Velger man dette betyr det at kommunene får en sum pr. barn.

Ellers får Regjeringen i oppdrag å «sikre at saker hvor barn forsvinner fra mottak prioriteres på linje med andre forsvinningssaker».

Gratis barnehage for asylbarn

De parlamentariske lederne står alle seks bak tydelige signaler om at kommunene skal få dekket utgiftene de har til mottak og integrering.

— Det er overordnet mål for partiene som står bak denne avtalen, at krisen vi i dag opplever i mottaksstrukturen, ikke får forplante seg og bli en krise for kommunesektoren, skriver de.

Alle partiene er også enige om å legge til rette for «at kommune kan tilby gratis kjernetid i barnehager til barn av familier som har fått opphold.» Regjeringen får beskjed om å legge frem konkret forslag om dette i den varslede integreringsmeldingen.

Bosettingsplikt nevnes ikke

Det er delte meninger om hvorvidt kommunene skal tvinges til å bosette et bestemt antall flyktninger. Bosettingsplikt nevnes ikke i avtalen, men partiene ønsker incentivordninger for å få kommunene til å bosette flere.

Partiene sier de ønsker en ny avtale om bosetting mellom kommunene og KS.

— Denne avtalen må sørge for at man bosetter i tråd med behovet, sies det.

Ellers tar de seks partiene til orde for «mer systematisk bruk av selvbosetting».

Pensjonerte lærere og lærerstudenter skal mobiliseres

Avtalen inneholder en rekke forslag for bedre norskopplæringen. Lærerstudenter ønskes som lærere. Det samme gjør pensjonerte lærere.

Partiene peker også på en rekke andre tiltak som raskere enn i dag skal bidra til å kvalifisere flyktninger til jobb og utdannelse.