I en spørreundersøkelse som legges frem på Arendalsuka torsdag svarer én av tre foreldre at de er usikre på om de gjør det som er best for barna så ofte som en gang i uken eller mer, skriver Aftenposten.no.
— Et moderne foreldreskap er mer komplisert enn at det kan baseres på intuisjon og ryggmargsreflekser alene, fastslår direktør Mari Trommald i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).
- Man kan faktisk elske barna sine ihjel
Hun mener på den ene siden at det er bra at 70 prosent av foreldre er trygge i rollen sin, men at man også trenger forskningsbasert kunnskap om gode foreldreferdigheter.
— For få benytter seg av tjenester som faktisk kan gi faglig hjelp, som helsestasjoner og familievernkontorer, sier hun.
Trommald mener at ikke bare foreldre, men hele befolkningen bør ha større kunnskap om foreldreferdigheter.
— Det er ikke tilstrekkelig med mye kjærlighet og gode intensjoner, man kan faktisk elske barna sine ihjel. Det må også kombineres med god grensesetting.
Foreldre: – For høye krav
Trommald får ikke støtte fra familien Dyrnes på Siggerud for sin bekymring om at foreldre flest mener de vet hva som er best for barnet sitt.
— I dag er det et stort fokus på at det å være foreldre skal gjøres på en utrolig bra måte, sier Therese Dyrnes.
I det koselige huset nær sjø og skog i Ski kommune har familien på fire bevisst valgt å leve et roligere liv enn mange andre.
Både hun og mannen Trond Dyrnes synes det er positivt at et stort flertall foreldre mener de automatisk behersker foreldrerollen.
– Kravene samfunnet stiller til familieliv i dag er for høye, mener moren. – Det er mange som føler de ikke strekker til.
Sunt å være usikker
At så mange som én av tre foreldre jevnlig er usikre på om de er gode nok foreldre, ser Trommald som et sunnhetstegn.— En viss ydmykhet og usikkerhet er ofte en ressurs. Men problemene oppstår når man leter på feil sted.
At 30 prosent av foreldre – og flest menn – oppgir at de googler etter råd om barneoppdragelse, synes hun er viktig informasjon.
Også foreldreparet Dyrnes kjenner på usikkerhet etter hvert som døtrene Miriam (10) og Rebekka (9) vokser til. Hvor skal grensene settes, hva skal jentene få lov til? At 5 av 10 foreldre i undersøkelsen sier de er usikre rundt sosiale medier, skjønner de godt.
— Nå diskuterer vi med Miriam om når hun skal få lov å bruke Instagram. Men vi holder oss til aldersgrensen på 12 år, sier faren.
I likhet med de fleste i undersøkelsen snakker de med gode venner hvis de er i tvil om noe i barneoppdragelsen. - Foreløpig har det ikke vært så mange situasjoner, men de kommer nok, sier de.
Krangling gir utrygge barn
Trommald mener det er behov for forskningsbasert foreldreveiledning på nett. - Her har vi en jobb å gjøre. Det bør bli like vanlig å snakke om hva som er godt foreldreskap som å snakke om at barna bør spise frukt og grønt, og ha nok fysisk aktivitet, påpeker hun.
— Hvis du skal trekke frem én ting som bekymrer deg mest ved dagens foreldreskap?
— Åpne konflikter og krangling mellom foreldre kan gi syke og utrygge barn. Bevissthet om at det kan være skadelig, kan være nok til å endre egen adferd.
Ni av ti ville sagt fra til andre
I undersøkelsen sier ni av ti at de ville sagt fra til vennene sine hvis de oppførte seg ugreit mot barna sine. Syv av ti mener de ville synes det var uproblematisk å få beskjed fra andre om at de bør gjøre noe annerledes som foreldre.
Foreldre i nærmiljøet på Siggerud har ambisjoner om å ha lav terskel for å si fra hvis det er noe som skjer i vennegruppen eller på skolen som bør tas opp. – Men i praksis er det nok vanskeligere å si fra, mener Therese og Trond Dyrnes.
Dette mener psykologene om direktørens bekymring:
Psykolog Peder Kjøs:
Det er vel ingen tidligere foreldregenerasjon som har vært så opplyst og barnefokusert som denne. Dagens foreldre er mer opptatt av å prioritere barna enn noen gang. Jeg er ikke enig med Trommald i at det er bekymringsfullt når syv av ti foreldre sier de automatisk vet sine barns beste. Foreldrene svarer på bakgrunn av alt de kan og vet – og min påstand er at de kan og vet svært mye.Myndighetene bør være forsiktig med å si at det å ha barn krever fagkunnskap.
De er ikke noe grunnlag for det, selv om noen alltid har behov for veiledning og opplæring. At en god del er usikre, er jeg enig i kan være et sunnhetstegn. Det er alltid mye å være usikker på.
Willy-Tore Mørch, professor emeritus i psykologi, Universitetet i Tromsø:
Jeg støtter Mari Trommald i bekymringen hvis det er slik at flertallet av foreldre lener seg mot det intuitive, at man «bare vet» hva man skal gjøre som foreldre. Det vil være uheldig å tenke at den første instinktive måte å reagere overfor barnet på er den riktige. Men når foreldre blir spurt om de automatisk vet hva som er det beste for barna, tenker de nok på mer enn det intuitive. De reagerer ut fra kunnskap og alt de har lært av fornuftige og hensiktsmessige måter å reagere på. Når barnet vokser til og får et større repertoar, blir det krevende for foreldrene på mange områder. De blir barnets veiledere. Selv om råd fra eksperter spriker litt i ulike retninger, er det relativt stor enighet om hva som er forskningsbaserte foreldreferdigheter. Pravin Israel, førsteamanuensis ved Psykologisk Institutt ved UiO og seniorforsker ved Ahus:
Det er ikke rart at foreldre flest svarer at de vet mye om hva som er best for barna. Å være forelder er både medfødte biologiske instinkter og lært adferd som er støpt i et bestemt kultur— og verdisystem. Hvis du spør en gjennomsnittsperson, vil de derfor svare at dette vet de godt. Spør du foreldre som for eksempel søker hjelp på grunn av problemer med barn, vil de nok ikke svare på den måten. De søker hjelp fordi de har prøvd alt det de kunne, og sett at det ikke har fungert. Hvis foreldre er usikre på sin egen rolle, er sannsynligheten for å få barn som er usikre, også stor. Man bør være trygg på seg selv som forelder.