Rodal tenker tilbake på treningen han gjorde for å bli olympisk mester på 800 meter i Atlanta i 1996. — Jeg målte alt jeg gjorde. For eksempel hvor mange knebøy jeg tok på 30 sekunder eller på 40 sekunder, eller hvor langt jeg hinket på fem eller ti hink. Jeg bygde referanseøkter som jeg hadde å sammenligne med. Hver fjerde eller sjette uke løp jeg en test på en distanse som var kortere eller lengre enn konkurransedistansen min, forteller Rodal.
Ingen treningsbakgrunn
Nå sitter han hjemme hos mosjonist Cathrine C. Mediaas, som i voksen alder begynte med triatlon som aktivitet. Siden starten i 2009 har hun hatt stor framgang og kan vise til imponerende prestasjoner. Nå trener hun mellom 10 og 15 timer i uka. Med multisportsklokken på håndleddet.— Jeg startet med ei enkel klokke som viste pulsen. For tre år siden kjøpte jeg ei klokke med flere funksjoner. Jeg fikk rask fremgang på treningen, og ville sette den mer i system for å få mer fremgang. Klokken styrer intensiteten på treningen, og er fin til å bruke når man skal springe eller svømme i et bestemt tempo. Før hadde jeg ikke noe forhold til fire eller fem minutter på kilometeren. Nå har jeg det, sier Mediaas.
Hun våget seg ut i triatlonets verden i 2009. Da hadde hun ett år med rolig trening bak seg. For i 2007, da det yngste av hennes tre barn var ett år, kjente hun på lysten til å komme i form.
— Jeg trente ikke mye som ung, men nå har treningen blitt en livsstil og en lidenskap. Jeg har lært mye om trening av venner i triatlonklubben og på nettet, sier 38-åringen, som jobber som sykepleier ved nyfødt intensivavdelingen på St Olavs Hospital i Trondheim.
Nattevakter og formiddagsøkter
Hun jobber om natta i 75 prosent stilling og bruker formiddagene til trening.
— Det fine med pulsklokka er at du får en god oversikt over treningene dine. Hvis jeg har følt meg sliten, kan jeg se hvordan jeg har trent den siste tida. Og da har det hendt at jeg har sett at jeg burde ta det litt roligere, sier hun.
Selv om hun er medlem i Trondheim triatlonklubb, gjennomfører hun de fleste øktene på egen hånd. Pulsklokken sørger likevel for et fellesskap.
— Det er jo hyggelig å legge ut dagens sykkeltur og få tilbakemelding fra den på en treningsgruppe. Ikke bare for å få skryt for egen innsats, men også for å inspirere andre. Det hender at jeg trener uten pulsbelte, fordi årene med trening har lært meg å kjenne kroppen så godt at jeg vet hvor hardt jeg jobber. Jeg kjenner an dagsformen. Men GPS-funksjonen er nyttig, så klokken er med, sier hun.
- Verdifull fritid
Vebjørn Rodal skjønner godt at Mediaas finner det nyttig å ha en multisportsklokke. Han har også skaffet seg en for lenge siden.
— Fritida er så verdifull at det må være kvalitet på treningen. Jeg tror alle aktive mosjonister kan vurdere å trene med pulsklokke. Det kan være motiverende, men det krever interesse og noen forberedelser for å få til systematisk trening, mener Rodal.Og like motiverende som å ha ei moderne klokke på håndleddet, mener han det kan være å sette seg et tidlig treningsmål. Og det har Cathrine Claussen Mediaas gjort. Sist helg kunne hun juble over ha trukket vinnerloddet: Deltakelse i ekstremtriatlonet Norseman med målgang på Gaustatoppen i 2015. — Det er en skikkelig motivasjonsboost for treningen, smiler hun, og ser fram til treningsøktene som venter.
– Gir deg svar på «alt»
Dagens pulsklokker er lettere, har bedre skjerm og bedre mulighet for overføring av data enn klokkene hadde for kun et par år tilbake.
Klokkene fra Polar og Garmin er de mest etterspurte på det norske markedet, men også TomTom og Suunto har modeller som kommer godt ut i tester. De gir deg svar på «alt» du trenger å vite om treningen din.
Henrik Nordtug har testet pulsklokker for Löplabbet i tre år og ber kunden tenke nøye gjennom behovet. Puls, GPS, multisport, hva trenger du?
– Er du opptatt av distanse? Av fart? Av kart? Trenger du ei klokke med lang batteritid eller vil du ha informasjon om løpeteknikken din?, spør Nordtug.
Han forteller at det er et særnorsk fenomen å ville vite pulsen. De som kjøper GPS-klokker uten puls er i mindretall. De fleste modellen krever et pulsbelte, men ikke alle.
– Teknologi kjent fra sykehus gjør det mulig å måle pulsen på håndleddet. Mange kvinner synes det er ubehagelig med pulsbelte, så en slik klokke kan et fint alternativ, sier Nordtug om modellen fra Tom Tom.
Hvis det viktigste for deg kun er å vite pulsen, kan du få ei klokke til å stole på for noen få hundrelapper. Ønsker du GPS-funksjon, må du betale mellom 1000-1500 kroner for å få bra kvalitet, ifølge Nordtug.
– Hvis det er multisportsklokke som er det rette for deg, så får du klokker fra 2700 kroner og oppover, sier han.
Har folkehelseperspektiv
Investerer du i en av de mer avanserte klokkene, bør du sette av et par dager til å bli kjent med de ulike funksjonene for å få maksimalt utbytte av den.
– Følg oppstartsguiden, lag deg en bruker og legg inn informasjon som høyde, vekt og alder for å få brukt funksjonene som klokka tilbyr. Da er veien kort til nye treningsopplevelser med for eksempel livetracking av dagens treningstur, kartplotting av helgas fjelltur eller informasjon om antall fullførte lengder i svømmebassenget.
Å få tilgang på informasjonen på klokken er enkelt.
– Se her, sier Henrik og tar fram smarttelefonen sin. På appen som er lastet ned ser han ikke bare treningsøktene sine, han ser også hvordan aktivitetsnivået hans er gjennom dagen.
– Hvis jeg sitter for lenge i sofaen, gir klokka meg beskjed om det, forteller han.
Han ser at flere toppmodeller tilbyr data som har et folkehelseperspektiv som for eksempel aktivitetsmålere.
– Produsentene er flinke til å skape et behov. Samtidig er det viktig å huske på at ingen klokke erstatter sunn fornuft i treningsarbeidet, sier eksperten.