En venninne fant verdens mest fantastiske kjole på Ebay, til en ufattelig lav pris. Ikke til å tro. Klikk, klikk, og så bare glede seg, vente, vente.

Skjermshopping

Mange av oss gjør det, vi slapper av med skjermshopping i sofaen. Spesielt på søndagene. På ukens lengste, lateste dag går nettshoppingen i været. Å, den var vel fin! Og så billig! Hurra! Bekreft og betal. Fort gjort.

Fire av ti

Naturligvis øker netthandelen raskt. Bare i årets første tre måneder gjennomførte nordmenn mer enn 15 millioner nettkjøp. I gjennomsnitt foretok 42 prosent ett eller flere kjøp på nettet i løpet av en 14-dagers periode.

Dette kjøper vi

Reiser og innkvartering er den definitivt største utgiftsposten for både kvinnelige og mannlige nettshoppere, fulgt av billetter til arrangementer, selv om vi oftere kjøper ting og tang på nett. Andelen som har kjøpt legemidler på nettet gikk ned fra fem til to prosent i fjor, mens én prosent kjøpte briller eller kontaktlinser.

Kvinner og menn handler forskjellig. Menn kjøper mest film og musikk, data og elektronisk utstyr, mens kvinner handler mest bøker, magasiner, klær, sko og sportsartikler.

Bedre og enklere

Nettbutikkene blir bedre og flere, betalingsløsningene enklere og tryggere, og de færreste har like mange barrierer mot å handle på denne måten, som for få år siden. I løpet av fjoråret handlet 73 prosent av oss på nettet.

Showrooming

Det viser seg også at «showrooming» brer om seg. Hva det er? Nå du går i en fysisk butikk for å se, ta på eller prøve noe, for så etterpå å kjøpe det billigere på nettet. Folk under 35 år gjør dette klart mest (68 prosent), mens 25 prosent blant de over 50 sier de har benyttet denne formen for snikprøving.

Falske merkevarer

Men vær forsiktig, når du sitter der med PC-en, kredittkortet og kodebrikken fra banken. Det er fortsatt nok av dem der ute som har lyst til å lure deg. Lar du deg lokke av annonser for billige merkevarer på sosiale medier og andre nettsteder, risikerer du falske merkevarer, grums på datamaskinen eller at varene aldri dukker opp.

Så hvordan kan du vite om en side er falsk, eller butikken useriøs?

Kontaktinfo

Hvis du ikke finner kontaktinformasjon til selskapet, bør du ikke handle der. Ærlige selgere ønsker at kunden lett skal komme i kontakt med dem. På Whois.com kan du sjekke hvem som har registrert domenet.

Å søke etter andres erfaringer med den aktuelle butikken på internett er naturligvis smart — og enkelt.

Du vet lite om selgeren, så ikke by for mye på deg selv. Da reduserer du faren for å bli svindlet eller at informasjonen skal bli misbrukt. Oppgi bare det mest nødvendige, ikke fyll inn opplysningene før du faktisk skal handle, og vær særlig gjerrig med personnummeret ditt.

Ikke forskudd

Du bør generelt ikke betale på forskudd, spesielt ikke gjennom nettauksjoner eller ukjente nettbutikker. Bruk sikre betalingsmetoder, ikke overfør penger direkte til selgerens konto. Hvis noe går galt, kan du få pengene tilbake fra banken dersom du har betalt med kredittkort.

Forbrukerombudet har en lang liste over useriøse nettbutikker du i alle fall bør skygge unna.

For godt til å være sant

— Mange av tipsene vi får fra forbrukere gjelder nettbutikker som tilsynelatende selger populære merkevarer til en billig penge. Det kan være vesker, sko eller sesongens in-jakke av et bestemt merke, men dessverre viser det seg at et tilbud som ser for godt ut til å være sant, er nettopp det, sier juridisk rådgiver Helge Blyberg hos Forbrukerombudet.

Han sier at en del blir lurt, enten ved at de mottar piratkopier eller at de ikke får noe i det hele tatt.

Hjelp å få

Skulle uhellet være ute, kan Forbrukerrådet trolig hjelpe deg hvis du har problemer med norske nettbutikker. De mottok 95.929 henvendelser fra norske forbrukere i fjor. Hvor mange av disse som er blitt lurt på nettet, og hva de har prøvd å kjøpe der, er uvisst - fordi Forbrukerrådet ikke skiller mellom kjøp på nett og i butikk i statistikken sin. Bilhandel ligger på en suveren førsteplass, mens de typiske netthandel-varene havner lenger ned på listen.

Varene kommer ikke

Det europeiske forbrukernettverket Forbruker Europa (EEC-Net) får inn 31.000 forbrukerklager i året, ifølge en undersøkelse fra 2012. 56 prosent av klagene dreide seg om varekjøp på nett. Det vanligste problemet er at folk ikke får varene de har bestilt. Andre opplever at produktet ikke virker, eller urimelige kontraktsvilkår.

Får du trøbbel med en nettbutikk i EU/EØS-området, er det Forbruker Europa du må kontakte, mens du i USA kan gå gjennom Better Business Bureau. I andre land må du undersøke mulighetene, men innse faren for at de pengene er tapt.

Hva med venninnen min, hvordan gikk det med kjolekjøpet hennes? Jo da, hun fikk drømmekjolen i posten, men størrelsen var feil.

Det var en dukkekjole.

Kilder: Virkes e-Handelsbarometer, SSB, Forbrukerrådet, Forbrukerombudet.