Jeg husker en strofe fra en sang som ble sunget i min ungdom. Hvorfor være stor når man er lykkelig som liten?
Det er blitt særlig aktuelt nå i den debatten som har foregått når det gjelder å slå sammen kommuner for å oppnå stadig større enheter. Det synes å være en sterk vilje hos en del om å tre det ned over hodet på oss enten vi vil eller ikke. Vi ser resultater av dette tankegods på stadig flere områder i samfunnet. Alt skal sentraliseres for å få større enheter. Antallet lensmannskontorer reduseres drastisk. Likeså antallet banker i distriktene, for å nevne noen.
Våre mindre gårdsbruk raderes bort for å oppnå stadig større enheter.
Våre mindre gårdsbruk raderes bort for å oppnå stadig større enheter. Det resulterer for det første i at vår selvforsyningsgrad av matvarer blir redusert og vårt kulturlandskap mange plasser er i ferd med å gro igjen. Jeg husker fra siste krig at vi fikk besøk av en tante som bodde på Sinsen i Oslo. Vi hadde et lite jordstykke så vi kunne ha en ku, en gris og noen høner. Jeg husker hun utbrøt: «Tenk å ha sine egne egg.«
Siste idé hos noen byråkrater er å legge ned en hel del skattekontorer ute i distriktene. Var det ikke en bedre idé å beholde dem spredt ute i distriktene enn å gnu dem inn i pressområder med boligmangel og boligpriser som går rett til himmels? Vi har nok av dyktige folk ute i distriktene som er fullt i stand l stand til å betjene tastaturet på en PC så behovet for sentralisering av våre forskjellige etater er fullstendig fraværende.
