Skoler og leseopplæringsansvarlige i Kristiansand: Ikke tro på dette og i alle fall ikke etterlign Osloskolens testregime.
Kunnskapsministeren mener det ikke er noen god grunn til at det skal være så store forskjeller mellom hovedstaden og Kristiansand.Min konklusjon er at testerne ikke helt vet hva de måler, eller så får Oslo-elevene mer trening i den typen leseoppgaver som testes. Her kan jo kunnskapsministeren be sine fagfolk om å utrede valitetsproblematikken: Hva måler en med disse testene? Trekker en slutninger både om elevenes leseferdigheter og om hvor flinke skoler er — men som det ikke er grunnlag for? En kan tenke at det er flere variabler som virker inn på testresultatene:
Kjønn har betydning
1. Den viktigste faktoren er leseevne. Der vil jeg anta at Kristiansands leseevnefordeling er like normalfordelt som Oslos. Med så store populasjoner som det her er snakk om, så er gjennomsnitt og variasjonene ikke signifikante.
2. Kjønn har betydning i begynnerlesingen ved at guttene er seinere modne for lesing.
Lesing er skolens viktigste læringsmetode.
3. Et forhold som vi vet alltid er forstyrrende i testsituasjoner, er elevenes prestasjons- og testangst. Her vil jeg tro at Oslo-elevene med Oslo-skolens prestasjonsfokuserte regime har en form for testerfaring som slår positivt ut for disse elevene i testingen. I Kristiansand bør vi fortsatt satse på at elevene våre får trygge leseopplæringserfaringer der kontrollen av læring ligger hos læreren. OBS: Skal du teste om skolen er svak, må du primært ha fokus på undervisningskompetanse, på metodikk, på hjelpemidler, skolens organisasjon og sist, men ikke minst, på skolens samlede relasjonskompetanse og gjennom de voksne trygge et positivt, psykososialt miljø for elevene.
Les også :
«Regjeringens viktigste prosjekt er å lage en skole hvor elevene lærer mer»
Les også :
Røe Isaksen vil løfte svake skoler
En ting har jeg erfart gjennom 45 år som ped.psyk. rådgiver i skolen: Lesing er skolens viktigste læringsmetode. Opplever eleven ikke-mestring, særlig med irettesettelse og negativ kritikk, så vet vi at slike vedvarende erfaringer kan være psykisk helsefarlige, ikke bare for eleven, men også for foreldrene, for læreren og for skolen som helhet.
Likeverdig deltakelse
For barn som ikke tåler harde testregimer i skolen må en holde dem fri for nasjonale testsituasjoner. Hvis politiske skolemyndigheter holder tak i dette, så vil jeg be ansvarlige skoler om å seriøst ta tak i disse nye kravene til lesing som ligger i de nasjonale prøvene, undervise elevene i dette stoffet og la læreren sjøl kontrollere at alle elevene utfra sine forutsetninger opplever forståelse, meningsfull og likeverdig deltakelse på skolen sin.
Det skaper utrygghet i skolen når sentrale politikere lager skremmebilder om framtida for elever og skoler som tester svakt på nasjonale prøver.
Det skaper utrygghet i skolen når sentrale politikere lager skremmebilder om framtida for elever og skoler som tester svakt på nasjonale prøver. Jeg kjenner flere elever med dysleksi som med sin menneskekunnskap og sine sosiale evner sitter i lederstillinger. Når det er sagt, så er det sterkt avgjørende for læring i skolen at elevene utfra sine forutsetninger lærer å lese. Noen barn har lært seg å lese før de begynner på skolen fordi de har evner til det og er nysgjerrige, mens andre kan måtte bruke et par år for å oppnå nyttig leseferdighet. De aller fleste elevene knekker lesekoden det første skoleåret og det gjør oss som foreldre trygge og glade.
Innlegget er forkortet. Red.