Studien, som er utført av forskere ved Høyskolen i Nord-Trøndelag, NTNU og Helse Nord-Trøndelag, er publisert i siste utgave av sykepleietidsskriftet Journal of Clinical Nursing. I den kommer det fram at det også er forskjell mellom kjønnene på hva slags sosial støtte som virker forebyggende mot depresjon.

— Mens kvinner over 65 år ser ut til å ha mer nytte av emosjonell støtte, altså å ha noen å prate med, virker det som om menn i samme aldersgruppe har mer nytte av praktisk støtte, altså av å ha noen å spørre hvis de trenger hjelp til noe, forteller Siv Grav, doktorgradsstudent i helsevitenskap ved Høyskolen i Nord-Trøndelag og førsteforfatter av studien, til NTB.

- Mer depressive

Studien er basert på data fra helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, der over 40.000 menn og kvinner i alderen 20 til 89 år fra Nord-Trøndelag har blitt undersøkt klinisk og har svart på spørsmål om hvordan de selv oppfatter helsen sin.

— Vi har funnet klare sammenhenger på at det er de som rapporterer at de har minst sosial støtte som har flest depressive symptomer, sier lege Eystein Stordal, førsteamanuensis ved Det medisinske fakultet ved NTNU og medforfatter av studien, til NTB.

Ifølge ham er det en markert forskjell på kvinner og menn over 65 år når det gjelder behovet for sosial støtte.

— Det er tydelig at hvis menn føler at de mangler praktisk støtte, så øker de depressive plagene, og at de depressive plagene hos kvinner øker dersom de føler at de mangler emosjonell støtte, sier Stordal.

Kjønnsforskjeller

— Undersøkelsen slår dermed fast at det er større sannsynlighet for at eldre damer er deprimerte dersom de sier de ikke har noen å prate med, og at sjansen for at eldre menn er deprimerte er større dersom de mener de ikke har noen til å hjelpe dem med det praktiske, forklarer Grav

Ifølge Stordal rapporterer over 20 prosent av eldre over 80 år så mange depresjonssymptomer at de kan sies å lide av depresjon.

— Depresjon er et økende problem blant eldre og det er særlig dem som får minst sosial støtte som blir deprimerte. Følelse av å ikke ha mye sosial støtte og kontakt er sannsynligvis en viktig faktor for at depresjonen blir mer alvorlig, sier Stordal.

- Mer tid

Grav har jobbet som sykepleier, og resultatene av undersøkelsen viser ifølge henne hvor viktig det er å gi de eldre mer sosial støtte, og at hjemmesykepleiere derfor bør vie mer tid til hver enkelt pasient.

— Når man skal organisere helsevesenet bør man tenke at man bør gi dem litt mer tid enn akkurat det kvarteret det tar å for eksempel stelle et sår. På sykepleieutdanningen blir det viet mye oppmerksomhet til å se mennesket bak sykdommen, men i hjemmesykepleien blir det i praksis lite tid til det, forteller Grav.

Ifølge Stordal står resultatene av denne undersøkelsen i sterk kontrast til de kommunene som velger å skjære ned på sosiale støttetiltak og aktiviseringstilbud for de eldre fordi det ikke er lovpålagt.

— Sånn vi ser det, er slike ting fundamentalt viktige for de eldres mentale helse. Det er like viktig å snakke sammen som å levere en tablett eller å plastre et sår, og det er viktig at menn får støtte til praktiske ting som de ikke klarer selv. Dette er selvfølgeligheter, men det er også vitenskap, sier Stordal. (©NTB) (©NTB)