KRISTIANSAND: To domfelte bærer allerede fotlenke og på sikt skal 20 sørlendinger til en hver tid sone hjemme.Mandag ble såkalt straffegjennomføring med elektronisk kontroll innført i Agder. Ordningen innebærer at personer som idømmes ubetingede fengselsstraffer på mindre enn fire måneder kan sone hjemme med fotlenke. I Rogaland har hjemmesoning vært gjennomført en stund med gode erfaringer.
– Domfelte får bo i vante omgivelser samtidig som de gis mulighet til å opprettholde arbeid eller utdannelse. På den måten kan man også følge opp familie og barn. Selv om man gjennomfører straff, så opprettholder man stabilitet. Personer som har sonet hjemme sier straffen føles bedre, men ikke lettere, forsikrer leder av friomsorgen i Rogaland, Brigt Mæland, til fvn.no.
Tøft og krevende
Ifølge Mæland er hjemmesoning langt tøffere og krevende enn det man kan få inntrykk av. Flere som er tildelt hjemmesoning, har takket nei eller trukket seg fordi forpliktelsene er for tøffe.
”Personer som har sonet hjemme sier straffen føles bedre, men ikke lettere
Leder av friomsorgen i Rogaland, Brigt Meland
– Straffen gjennomføres under et langt strengere regime enn ved tradisjonell fengselssoning. Det finnes ikke slingringsmonn. Kommer man minutter for sent til arbeid eller bryter andre tidskrav, vanker det reaksjoner i form av avhør, advarsel eller tilbakeføring i soning. Kontrollører kommer på uanmeldt besøk minimum to ganger i uken, sier Mæland.
Friomsorgen i Agder har et mål om tjue soningsplasser med fotlenke til enhver tid. Åtte ansatte skal kontrollere ”de innsatte”. Leder av Agder friomsorgskontor, Arne Værland, håper hjemmesoning vil redusere antall domfelte som havner tilbake på en kriminell løpebane.
Straff som virker– Domfelte opprettholder livskvalitet og får mulighet til å opprettholde sitt sosiale liv. Det å kunne ta imot besøk står i dyp kontrast til et fengselsopphold. Ved hjemmesoning hindrer man førstegangsdømtes møte med et destruktivt liv innenfor fengselsmurene. Spesielt for unge lovbrytere er dette viktig. Hjemmesoning er straff som virker, hevder Værland.
Norge har ingen studier som dokumentere positive effekter av hjemmesoning. I Sverige har man imidlertid gjennomført tilsvarene soning siden 1994 med gode resultater. Andelen som faller tilbake til kriminell aktivitet har gått ned.
Regiondirektør i Kriminalomsorgen Sør-Vest, Gudmund Idsø, forstår at allmennhetens rettsoppfatning stilles på prøve når straffedømte får sone hjemme og i liten grad fratas muligheten til å leve et normalt liv.
– Vi har en jobb å gjøre med å informere samfunnet om at dette ikke er noen enkel straff, men at den oppleves hard og reell. Samtidig er det viktig å skape forståelse for at effekten er bedre enn å putte folk i fengsel med mange av de negative konsekvensene det innebærer, sier Idsø.
”Skepsisen knytter seg til om soningen blir for lett og at man ikke ivaretar det grunnleggende behovet for at straff skal virke avskrekkende
Sorenskriver i Kristiansand tingrett, Yngve Svendsen
– Straffen må føles på kroppen
Sorenskrivere i henholdsvis Vest-Agder og Aust-Agder, Yngve Svendsen og Anne Gro Aanensen Kleven, mener det er viktig at folks alminnelige rettsoppfatning ikke svekkes ved innføring av hjemmesoning. Sorenskriverne mener det er helt grunnleggende at straffen må føles på kroppen for personer som begår straffbare handlinger.
– Det blir spennende å se hvordan gjennomføringen vil fungere i praksis i distriktet, og om tiltaket vil redusere tilbakefallsprosenten. Skepsisen knytter seg til om soningen blir for lett og at man ikke ivaretar det grunnleggende behovet for at straff skal virke avskrekkende, sier Svendsen.
Sorenskriverne mener det er viktig at hjemmesoning ikke er tiltenkt personer som begår alvorlig volds— eller seksualforbrytelser.
– Det er avgjørende at friomsorgen gir tilstrekkelig informasjon slik at folk oppfatter hva hjemmesoning egentlig innebærer. At det ikke er en enkel løsning, sier Aanensen Kleven.