Usikkerheten råder foran Egypt-valg

Flere tusen mennesker var samlet på plassen dagen før valget. De krever at militæret gir fra seg makten til et sivilt råd og ser ikke ut til å ville fire på kravene.

Foran første runde av parlamentsvalget mandag er Mohamed ElBaradei nevnt som en samlende figur som kan få flertallet av demonstrantene til likevel å slutte opp om valget. ElBaradei har nå sagt seg villig til å gi opp presidentkandidaturet hvis han blir spurt om å lede en samlingsregjering.

Meningen er at samlingsregjeringen skal sitte inntil den siste av tre valgomganger er unnagjort tidlig i januar.

Søndag gjentok imidlertid militærrådets leder, Hussein Tantawi, at han ønsker eksstatsministeren Kamal al-Ganzouri i jobben, noe demonstrantene er lite begeistret for.

Delte meninger

På Tahrir-plassen gjentar Tamir Mohammed Khidr demonstrantenes mantra under sjeldent mørke skyer søndag.

— Militæret må høre på folket og gi fra seg makten - og det med en gang, sier den 31 år gamle landskapsarkitekten til NTB.

— Jeg er ikke sikker på om jeg vil stemme hvis militæret fortsatt har makten, legger han til.

Noen meter bortenfor står to menn fra Det muslimske brorskaps unge garde, Ibrahim Mohammed Hassan (27) og Mohammed Shawqi (24). Som sine eldre meningsfeller, mener de to at valg er den riktige veien å gå, selv om situasjonen er spent.

— Folk krever sivilt styre, og det gjør også vi. Men den korteste veien til et sivilt styre går via valg, ikke boikott, sier de to.

Militærrådet oppfordret egypterne til å slutte opp om valget.

— Valget blir holdt etter planen og jeg ber Egypts store folk om å gå til valglokalene, sa feltmarskalk Tantawi, ifølge nyhetsbyrået DPA.

Ingen tillit

Menneskerettsadvokat og aktivist Sayed Abu Elela prater seg varm om det kommende valget når NTB møter ham på kontoret i Kairo sentrum. Abu Elela var med å starte de første opposisjonelle ungdomsbevegelsene tilbake i 2002. — Det var først i 2009 vi klarte å samle oss om et felles mål - å bli kvitt Hosni Mubarak. Nå er folk langt mer bevisst på hvilke rettigheter de kan kreve av lederne sine, og derfor har de vendt tilbake til Tahrir. Systemet er jo fortsatt det samme, sier han.

Abu Elela tror at mange av dem som nå demonstrerer, vil boikotte valget.

— Folk har ingen tillit til militæret, og dermed blir det vanskelig for dem å stemme, forteller han.

Viktig med valg

På en kafé noen kvartaler unna Tahrir møter NTB Magid Abd al-Aziz. Den 29 år gamle filmregissøren har deltatt i de fleste demonstrasjonene, men har samtidig drevet valgkamp for Sosialistpartiet.

— Jeg er mot militærstyret, men mener samtidig at det er viktig å få gjennomført valget. Vi må få de rette folkene inn i parlamentet, sier han med henvisning til at de folkevalgte skal utpeke en komité som skal skrive Egypts nye grunnlov.

De styrende prinsippene som militæret la fram for denne grunnloven, møtte skarp kritikk og var gnisten som tente den siste runden med demonstrasjoner i Egypt.

En daglig kamp

De politiske sakene har kommet i skyggen av demonstrasjonene mot militæret, men Abd al-Aziz mener det er nok å ta av.

— Vi må få hevet minimumslønnen, slik at folk slipper å ha to og tre jobber for å få endene til å møtes. Utdanningen i Egypt er også sørgelig gammeldags. Elevene blir pålagt å kunne ting på rams, men lærer ikke å lese og skrive, påpeker han.

Abd al-Aziz tror imidlertid at det er en lang vei å gå før Egypt kan kalle seg et virkelig demokrati.