Vi skjønner at de er en del av noe eget, de 14 svart— og gulkledde som kommer joggende oppover grusveien. Tidligere spilte mange av dem fotball sammen. Men så slukte jobb, studier, kjærester og hverdagen all tid for barndomsgjengen.

— Da vi spilte fotball, dreide alt seg om å hvile, spise og trene riktig. Du var så låst hele tiden. Det var ingen fleksibilitet, sier Anders Engeset (28).

Stillesitting

Etter at gjengen fra Fana i Bergen sluttet med organisert idrett, levde mange av dem et stillesittende liv. Det var da de bestemte seg for å danne Team MatvareExpressen. Her er det ingen oppmøteplikt eller krav til prestasjon, og det sosiale står i fokus. Kjærester og venner er også velkommen på treningene.

— For oss er det sosiale vel så viktig som treningen. Men treningen binder sammen gruppen og gir oss en fellesskapsfølelse, sier Cristopher Sæbø (28).

Nå er buss og bil byttet med sykkel og joggesko, TV-titting med svømmebriller og badebukse, og bakfull med søndagsfjelltur. Fire ganger i uken møtes de som vil til svømming, sykling og løping. De drar også på en årlig treningsleir, og har egen hjemmeside, Instagram-konto og Facebook-gruppe.

— Jo mer vi gjør ut av det, desto gøyere blir det. Vi håper å inspirere og bli inspirert av andre, sier Fredrik Engen (28).

Hver tredje ungdom

Hver tredje ungdom som er medlem av et idrettslag, slutter med organisert idrett allerede før de fyller 17, viser en undersøkelse. Gjengen er opptatt av å stoppe frafallet fra organisert idrett.

— Organisert idrett i dagens utforming er ikke lenger forenelig eller artig nok for de som befinner seg i en ny og stadig skiftende tilværelse, sier Engeset.

- Hvordan bør organisert breddeidrett utformes for å motvirke frafallet?

— Mange trigges av å ha noen mål, enten det er Stoltzen eller en lokal innefotballturnering med jobben. Men nettopp slike lavterskelarrangement for amatører er det etter hva jeg er kjent med for lite av, sier Engeset.

Han tror idretter som tennis, squash, triatlon, roing, basket, orientering, golf, sykkel, osv, hadde vært tjent med å gå bredt ut med åpen dag-arrangement eller «demo-dager», hvor mannen i gaten kan få prøvd seg på en ny idrett.

— Folk har talent og interesse for ulike idretter, men mange har dessverre bare prøvd en eller to. Når man ikke ble fotballproff, så er sofalivet det naturlige. For mange tror jeg det kan være stimulerende å skifte idrett oftere og ikke være redd for det. Og da kan initiativ som er mer lavterskel, være en god inngangsport. Også tror jeg det kan være en idé å lage lagkonkuranser ut av individuelle idretter, sier han.

Blir ikke sett av treneren

Torgeir Skyttermoen har undersøkt hvorfor barn og unge slutter å spille fotball. Han er førstelektor ved Høgskolen i Lillehammer.

— En av grunnene til at de slutter, er at de opplever at de må prestere og være gode. Mange opplever heller ikke å bli sett av treneren, eller føler at det ikke finnes et tilbud for dem som bare vil spille for moro skyld, sier Skyttermoen.

I Nova-rapporten «Orker ikke, gidder ikke, passer ikke?»har Ørnulf Seippel studert frafallet i norsk idrett. Der konkluderer han med at idretten ikke lar seg «forene med familieliv, arbeidsliv, studentliv eller andre interesser». Det er også en del som slutter fordi de ikke trives.

— Om man tenker på 14-15-åringer, så er det mange grunner til at de slutter. De blir litt lei, får nye venner, skal jobbe litt, og har kanskje spilt fotball i snart ti år, sier Seippel, professor i sosiologi ved Norges idrettshøgskole.

Rapporten er ti år gammel, men Seippel tror funnene fortsatt er gjeldende, kanskje med pris som en tilleggsfaktor.

Vanskelig å gjøre noe med

Han tror det er umulig å unngå et visst frafall fra organisert idrett.

— De kan selvfølgelig ha mer inkluderende og varierte tilbud. Men jeg tror egentlig at mye av frafallet er «rimelig» og vanskelig å gjøre noe med, sier Seippel.

Han har også laget Nova-rapporten «Å trene, trener har trent?», sammen med Dawit Abebe og Åse Strandbu. Der fant de en svak sammenheng mellom det å være fysisk aktiv i tenårene, og hvor aktiv du er i slutten av 20-årene.

Skyttermoen mener at det ikke finnes en opplagt eller enkel løsning på å redusere frafall. Men følgende kan hjelpe:

— Klubbens verdier og målsettinger bør uttrykke hva de ønsker, og handlingsplanene bør følge opp dette. Det er også nødvendig med kompetanse blant trenere og støtteapparat, og klubben bør vente med nivådelte lag og heller satse på differensierte øvelser på treningen, sier Skyttermoen.

En halv ironman

En drøy time etter at turen startet, er Team MatvareExpressen nede igjen etter å ha besteget Ulriken. I august venter en langt større utfordring - Aurlandsfjellet Extreme Triathlon. Da skal de gjennom 1900 meter svømming, 3050 høydemeter på sykkel og 1100 høydemeter til fots.

— Konkurransepersoner trigges av hårete mål. Dette er noe alle kan gjennomføre, men vi må jobbe hardt for å klare det, sier Kim Even Dagsvik (27).

Før de forlater hverandre, planlegges neste trening. Den er heldigvis bare to dager unna.