GARMISCH-PARTENKIRCHEN: Tobarnsfaren la opp etter siste sesong. Da var karrieren over etter noen fantastiske resultater. Nå røper imidlertid veteranen at han ikke har tatt sitt siste hopp.

— Nei, jeg har spart på den beste dressen og de beste støvlene. Jeg savner det å kunne fly, og det kan godt hende at jeg ønsker å kjenne på den følelsen igjen, sier han til Aftenposten.

Nå blir det neppe noe comeback i verdenscupen, men Jacobsen har lyst til å ta sats igjen. Og han har ikke glemt hvordan han gjør det. Tross alt er det bare trekvart år siden han bestemte seg for å gå på et nytt kapittel i livet.

I GARMISCH-PARTENKIRCHEN: Anders Jacobsen under nyttårshopprennet i fjor. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Da hadde han blant annet vunnet hoppuka sammenlagt i 2006/07 – den gangen som debutant, han hadde tatt OL-bronse i lagkonkurranse (Vancouver 2010) og sølv og to ganger bronse i VM i skiflygning. Dessuten var han på det norske laget som ble verdensmestre i laghopping i Falun i februar.

Drar til Hoppuka igjen

30-åringen kommer til Hoppuka også, men til Innsbruck. Nyttårshopprennet i Garmisch Partenkirchen skal han kommentere som ekspert for NRK, men da fra Marienlyst. Og nå er det radioen som gjelder.

— Jeg innrømmer at det er spesielt å kommentere nyttårshopprennet. Det setter sterke følelser i sving, sier han.

I fjor var det han som gikk helt til topps, den siste av hans ti seire i verdenscupen. – Det betydde veldig mye, fordi jeg kom tilbake etter en kneskade. Jeg pleier å si at det er bare to hoppere som har klart det etter å ha tatt korsbåndet. Det er Kenneth Gangnes og jeg.

LES INTERVJUET MED ALEXANDER STÖCKL:

Alle måtte gråte

TRE ÅR SIDEN: En jublende Anders Jacobsen vant nyttårsrennet i hoppuka og Anders Bardal (til venstre) ble nummer tre. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

To år før det igjen var det han som vinner og Anders Bardal som kom på pallen samtidig, med Tom Hilde som fjerdemann.Den gangen gråt flere, både landslagstrener Alexander Stöckl og sportssjef Clas Brede Bråthen.

— Det var helt magisk, og betydde også veldig mye for hele laget, kommenterer Jacobsen.

- Har bakken i Garmisch-Partenkirchen betydd noe spesielt for deg?

— Ja, det er min signaturbakke. De gangene jeg hadde mental trening, tenkte jeg ofte på hvordan det var å hoppe der. Det har vært nyttig.

RØRT: Hoppsjef Clas Brede Bråthen (til venstre) og trener Alexander Stöckl etter at Anders Jacobsen vant nyttårsrennet i hoppuka i 2013. Anders Bardal ble nummer tre og Tom Hilde nummer fire. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Perfekt bakke for Tande

Av de norske hopperne som skal i aksjon denne gangen, mener Jacobsen at Daniel-André Tande er den som er nærmest måten Jacobsen hoppet på akkurat der.

— Han er en flyver, og det er en flyverbakke.

Hopperen fra Ringkollen, som fikk Hønefoss ekstra kjent, savner i blant det å være en del av det gode miljøet, men han angrer ikke på valget han tok. I ti år var han med i Hoppuka, med et pauseår innimellom.

— Har du noe gode råd til gutta før de setter utfor 1. nyttårsdag?

— De må huske på at det bare er et hopprenn. Man blir veldig hausset opp, og kan lett møte med høye skuldre, men når de først er i gang gjelder det bare å gi gass og kose seg.

- Og det er den følelsen du savner?

— Ja, og derfor tok jeg vare på favorittutstyret. Jeg har lyst til å hoppe mer, bare for å kjenne på det igjen.