6. mars ga finansminister Siv Jensen (Frp) Finanstilsynet ti dager på å vurdere tiltak for å bremse veksten i boligprisene og folks boliglånsgjeld.

Mandag var svaret klart, og i brevet foreslår Finanstilsyneten forskrift som tar utgangspunkt i tilsynets retningslinjer for boliglån.

Finanstilsynet vil gjøre det vanskeligere å få lån, blant annet ved at renteøkningen som skal legges til grunn for stresstestingen av låntagers betjeningsevne, økes med 1 prosentpoeng. Dermed må låntagerne kunne tåle en renteøkning på 6 prosentpoeng, mot dagens 5 prosentpoeng.

Finanstilsynet vil også innføre et krav om minst 2,5 prosent årlig avdragsbetaling fra første år for alle nedbetalingslån med belåningsgrad over 65 prosent. Dette tilsvarer avdragskravet for et serielån med 40 års løpetid.

Tilsynet vil beholde maksimal belåningsgrad for nedbetalingslån på 85 prosent av boligens verdi, men denne kan økes dersom det kan stilles betryggende tilleggssikkerhet i annen eiendom.

Videre reduseres maksimal belåningsgrad for rammelån fra 70 prosent til 65 prosent, og uten mulighet for høyere belåningsgrad etter særskilt forsvarlighetsvurdering.

Tilsynet har droppet punktet i retningslinjene der tilsagn om personlig sikkerhet (kausjon/garanti) for deler av lånet sidestilles med sikkerhet i annen eiendom som grunnlag for høyere belåningsgrad enn 85 prosent.

Til syvende og sist er det Finansdepartementet som har lovhjemmel til å fastsette en forskrift som regulerer bankenes utlånspraksis.

LENGRE SAK: Nå kan det bli vanskeligere å få lån

DAGENS NÆRINGSLIV: Tror ikke han vil klare å stanse boligprisveksten

LES OGSÅ:

Seks grafer som forklarer hvorfor Siv Jensen vil bremse boligmarkedet

REPORTASJE:«Generasjon over takst» — Jo yngre folk er, jo blindere er de på prisen