De ble kastet ut av Norge en natt i september i fjor. Siden da har familien fra Cabinda-enklaven (nord for Kongo) bodd i slummen i Angolas hovedstad Luanda. Barna er sørlendinger, og var blant de «lengeværnde asylbarna» som skulle omfattes av avtalen som ble inngått i juni mellom regjeringspartiene og Venstre og KrF.

Det blir en fest. Men først må dette synke inn.

Torsdag ble det klart at familien Muacassange er en av familiene som får omgjort vedtaket.

— Jeg fikk beskjeden for et par timer siden, sier Joyce Kapasango til Fædrelandsvennen torsdag ettermiddag.

Glede på Grim

Nå må hun og ektemannen Paulo Muacassange finne ut av det praktiske for å ordne hjemreisen. Ennå har de ikke rukket å feire nyheten.

— Det blir en fest. Men først må dette synke inn. Og så har vi mye å ordne, sier Joyce på telefon fra Luanda.

Støttespillerne til familien Muacassange samles på kirketrappa til Grim kirke. Toralv Føyså Lie (bak, f.v.), Sonni Alice Lie, Fredrik Netland, Øyvind Sørheim, Anna Fidjeland og Magne Aanonsen. Foran (f.v.) står Randi Meberg (med Wilmar i barnevogn), Anna Throndsen, Gull Grøntoft, Kari Hagen, Lene Pettersen og Lillian Aanonsen. Foto: Tarjei Leer-Salvesen

Daglig kontakt— Jeg fikk en veldig god nyhet i dag. Den kom i form av en telefon fra Angola. Siden har jeg ikke klart å samle meg helt. Dette er så fint! Sier Kari Hagen, som ble kjent med familien da hun var diakon i Grim kirke.

Siden familien ble utvist, har hun stått i spissen for en bredt sammensatt støttegruppe for familien, som har hatt nesten daglig kontakt med dem der de har bodd.

Tøff tid

Nå er forberedelsene i gang for å ta imot familien straks de kommer. Hjemreise skal ordnes av UDI.

Kari Hagen og andre venner har tatt vare på alle tingene som ble liggende igjen da familien i fjor ble hentet av norsk politi.

— Vi gleder oss veldig til å få vennene våre tilbake. De har hatt en tøff tid det siste året, sier hun.