Får det fortsatt til

Eric Clapton (71) gjør som han har gjort før; mikser standard blueslåter med nye sanger. Sist, i 2013, het albumet «Old Sock». Han høres mer energisk ut her, har skiftet sokker, og er gjenforent med gode, gamle samarbeidspartnere.

Superveteran Glyn Johns produserte blant annet sterke «Slowhand» og «Backless» for tre tiår siden. Her er han tilbake og gir Clapton litt mer puls og driv enn på lenge. Det høres bra ut på de boogie-aktige shuffle-låtene i JJ Cale sitt område, og det høres helt ålreit ut når Clapton holder seg i bluesbagen som på «Alabama Woman Blues». Den hissige og pulserende tolkningen av Robert Johnson sin «Stones In My Passway», bør funke bra for de som liker bluesbiten av Eric Clapton.

Høydepunktet er nok likevel soulpop-balladen «I Will Be There», der han går i duett med Angelo Mysterioso, som en gang for lenge siden var pseudonymet til George Harrison. Ryktene gikk lenge om det kunne være George selv som sang, noe som Clapton for lengst har benektet. Det måtte i så fall være en stemme fra himmelen. Uansett så er dette fint og variert med mye sterkt og fint gitarspill, ikke minst på den glimrende «Spiral». Fansen får sitt.