Det låter mørkt og innstendig. Cass McCombs fra Concord i California slipper snart sitt åttende album. Det er verdt å få med seg det, for dette er definitivt hans beste utgivelse så langt.
Tekstene er bitende, gnagende og mørke. Mange av dem handler om å avslutte livet. Det skal ikke være enkelt. Vi kan kalle det mørk kammerpop, alternativ rock eller musikk utenfor den kommersielle komfortsonen. Likevel er Cass McCombs en artist man bør lytte til. Han har noe å melde, både når det gjelder det musikalske uttrykket og de poetiske og stramme, sterke tekstene.
Dette er McCombs sitt beste album. Han kan linkes til Lambchop og Elliot Smith, eller til Roxy Music, Talking Heads og Peter Gabriel. Bak hans mørke og dempede vokal bobler det av kreative og flotte rytmer og instrumentaldetaljer. Det er litt progrock, litt soul, noe funk og mye rock. Variasjonen er stor, og det låter spirituelt og okkult. Låtene koker over av kreativitet og formidlingsiver, samtidig som stemningen er trist.
Man må ha forholdsvis gode nerver for å være med på denne nifse reisen, men når man først er med på den, så framstår «Mangy Love» som noe stort og sterkt veldig lenge.