KRISTIANSAND: Trener Ole Gustav Gjekstad står og vurderer gjengen fra sidelinjen i Aquarama i Kristiansand. Kanskje tenker han på hvem som skal spille fra start når håndballsesongen starter mot Sola på bortebane lørdag.

Den vurderingen er ikke enkel. Vipers er Norges beste lag, proppet av landslagsspillere og flere som er tett opp mot Norges landslag.

Klubben kunne stilt med to gode lag og slått alle de andre lagene i eliteserien med begge lagene.

Det betyr knallhard, intern rivalisering.

Hvordan takler man sånt?

– Jeg blir sur hvis jeg ikke får spille, men det er laget som er viktigst. Jeg må utvikle meg for ikke å bli valgt bort, sier Vipers- og landslagets Marta Tomac.

Marta Tomac (i midten) opplever sterk konkurranse i Vipers, men det er til det beste for laget. Foto: Paal Audestad

– Det viktige med konkurranse er at vi må skjerpe oss på hver eneste trening. Vi må prestere for å være med på kamp, mener strekspiller og landslagsveteran Heidi Løke.

Så hva gjør treneren da, når han gir noen mulighet til å skinne, mens andre havner i skyggen?

– Konkurranseelementet er en del av toppidretten, som ikke kan dysses ned, forklarer Anne Marte Pensgaard, professor i idrettspsykologi ved Norges idrettshøgskole.

Oppvarming må til. Det gir Nora Mørk (f.v.), Silje Waade og Heidi Løke tid til å prate også. Foto: Paal Audestad

Ikke så lett å godta

Ole Gustav Gjekstad har 22 spillere til rådighet. Til hver kamp kan han benytte 16, men i praksis er det ikke så mange som får sjansen.

– Som trener er det en vanskelig situasjon å måtte velge noen fremfor andre. Det er nesten slik det vil bli i hver eneste kamp. Jeg innser at det ikke er lett, fordi spillerne så gjerne vil være på banen, sier Gjekstad.

Denne sesongen kan det godt være spillere med landslagsambisjoner som settes ut.

Trener Ole Gustav Gjekstad starter på sin tredje sesong i Vipers. Han vet hva han vil. Foto: Paal Audestad

– Intellektuelt skjønner de det, men de er ikke glade for å akseptere det. Jeg er ikke i Vipers for å være populær. Noen ganger skal jeg være dusten som velger det laget. Og jeg liker folk som er kompetitive og har spisse albuer, sier 52-åringen.

Han tenker på dem som vil slå seg frem, være på banen og i rampelyset.

Intellektuelt skjønner de det, men de er ikke glade for å akseptere det.

Ole Gustav Gjekstad Vipers-trener

Nora Mørk er så desidert der. Det er lett å se at hun kjemper ekstra om hver eneste ball på treningen. Hun vil vinne, uansett hva hun er med på.

– De fleste her er vant til å ha konkurranse i hverdagen. Mange har landslagserfaring og får dermed et slikt miljø flere steder. Fordelen i Vipers er at du får bekreftelse hvis du får til ting på trening. Scorer du på Katrine Lunde, vet du at det er et godt skudd, sier Mørk.

Kommunikasjon – et viktig grep

Gjekstad opplyser at han bruker mye tid på å få de involverte til å forstå at man er avhengig av flere i løpet av en lang sesong med kanskje 80 kamper hjemme og i utlandet.

Han må passe på helheten, som er summen av alle valg.

– Spillerne må tenke at hvis alle blir bedre, blir jeg bedre. Det handler også om hvordan du oppfører deg når lagvenninner lykkes eller mislykkes. Og det jeg vet er følgende: 60–70 prosent av spillergruppen vil til enhver tid være misfornøyd med spilletiden.

Målvakt Katrine Lunde varmer opp. Ole Gustav Gjekstad i forgrunnen til høyre. Foto: Paal Audestad

Forstår de ikke sitt eget beste?

Gjekstad, som tidligere blant annet trente topplaget Larvik i til sammen 12 år, sier at han nesten aldri har møtt håndballspillere som er flinke til å forstå sin egen begrensning. De skjønner heller ikke alltid at det er viktig å ha medisinske personer som ser litt fremover og er flinke til å balansere spille- og treningstid.

– De fleste håndballspillere vil gjerne spille mer og trene mer enn de er kapable til, sier han.

Ikke lett å lure Katrine Lunde i buret. Carolina Morais forsøker. Foto: Paal Audestad

Må ha rollefordeling

Marta Tomac kjenner igjen dette bildet. 29-åringen mener det er naturlig at folk vil spille mye og blir skuffet hvis det ikke skjer.

– Men det er viktig ikke å gjøre det til noe negativt i gruppen, som vil bety negativ energi.

Selv har hun et mestringsverktøy.

– Jeg liker ikke å tenke på at hvis man er på et lag, så har man konkurrenter. Skal jeg begynne tenke på hva alle andre gjør, blir jeg bare mer usikker og dårligere. Jeg er bevisst på oppgaven min, og hjelper gjerne medspillere til å få en mestringsfølelse.

Strekspiller Heidi Løke er klar på at konkurranse gjør den enkelte godt. Det hever nivået på treningene betraktelig.

Hun var ikke like glad for situasjonen i Vipers forrige sesong, da det var færre spillere og mange ute med skader. Da var det ikke nok aktive til å mønstre to-tre gode lag som kunne spille mot hverandre på trening.

Alle har spilt i Györ, et av verdens beste håndballag. Foran (f.v.): Jana Knedlíková og Linn Jørum Sulland. Bak (f.v.): Katrine Lunde, Nora Mørk og Heidi Løke. Foto: Paal Audestad

37-åringen tenker ikke på rivalisering som et onde.

– Jeg konsentrerer meg om det jeg kan gjøre noe med. Samtidig må jeg innrømme at jeg også ville blitt skuffet hvis jeg ble satt ut. Alle vil alltid spille. Det er derfor vi holder på med dette, sier sandefjordingen, mens den vesle sønnen på tre år leker sammen med Katrine Lundes datter på fem.

De blir passet på av skulderskadede Karoline Olsen, som håper å kunne konkurrere om en plass på laget i fremtiden. Hun vil også spille en større rolle.

Laget går foran alt

Professor Anne Marte Pensgaards erfaring er at en trener må ha tydelige rollekrav. Da blir det også lettere for spillerne å forholde seg til det.

Samtidig mener hun at det også må være rom for skuffelse når man ikke blir valgt.

– Hvis det gis feedback fra trener for hvorfor hun eller han velger de ulike alternativene, aksepterer de fleste det, selv om de ikke behøver å være enige. På et lag må laget være viktigere enn individet, men det er mulig å tenke litt Ole Brumm her – ja takk – begge deler! Vi trenger individualistene også.

Hennes råd til spillere er å tenke utvikling både individuelt og lagmessig. Flere gode spillere betyr at det kan varieres mer, men det betyr også at alle vil bli bedre hvis de er villige til å dele kunnskap og erfaringer.

Høyt opp. Nora Mørk (t.v.) og Heidi Løke kan knapt vente med å komme i gang med kampene. Foto: Paal Audestad

Noen likhetstrekk med næringslivet

Professor Christina Nerstad ved storbyuniversitetet Oslo Met har forsket på rivaliserings- og mestringsklima i bedrifter.

Hun ser at det som gjenkjennes i næringslivet, også kan skje i idretten.

– I et håndball- eller fotballag med mange gode spillere er det en form for påtvungen rivalisering, som kan være negativt og bidra til at folk i mindre grad samarbeider og deler kunnskap.

Noen kan gå så langt at de til og med skjuler kunnskap og informasjon fra hverandre for å sikre seg selv et konkurransefortrinn innad i laget.

Nerstad forteller at slik rivalisering kan bidra til at utøverne starter med å holde viktige erfaringer og kunnskap for seg selv i stedet for å dele info med sine lagspillere.

– Dette for å ha et fortrinn i kampen om å få spilletid. Hvis dette blir en vedvarende trend, kan det være veldig destruktivt om det så er i idrett, på jobb eller i skolesammenheng.

Malin Aune peker og forklarer på engelsk til den nye, tsjekkiske kantspilleren Jana Knedlíková. Foto: Paal Audestad

Er føre var

Ole Gustav Gjekstad er klar over dette og sier at det er brukt tid på å diskutere ulike utfordringer.

– Vi har allerede hatt to runder på det og snakket om forventninger. Mange blir utålmodige for å slippe utpå. Og sånn kommer det til å være. Samtidig er det også sånn at det alene er min oppgave å sørge for å håndtere denne spillergruppen.

Vipers har vunnet serien de tre siste sesongene. Eliteserien starter lørdag.

Hvordan løser andre trenere det?

Aftenposten har snakket med tre andre profilerte håndballtrenere med erfaring fra å velge og vrake gode spillere.

Kristian Kjelling. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Kristian Kjelling, Drammen, herrer:

– Dette er den største utfordringen som trener. De fleste spillere forstår at andre er bedre og får mer spilletid, andre gjør det ikke. Jeg må passe på at jeg ikke tar fra dem sulten etter å være best. For meg er det viktig å være ydmyk å rekke hånden i været og innrømme feil. Noen ganger sitter folk på benken som burde vært utpå. Det er når spillerne ikke får spilletid og heller ikke forklaring at det blir feil.

Thorir Hergeirsson. Foto: Vidar Ruud/NTB scanpix

Thorir Hergeirsson, landslaget kvinner:

– Veldig mye ligger i arbeidet i forkant og underveis ved å skape forståelse for lagets samlede ressurser. Det handler om at spillerne må utfylle hverandre og ta den rollen laget trenger til enhver tid. Hvis det er sånn at du føler du skal spille hele tiden, går du konstant misfornøyd og blir et minus for laget. Spillerne skal selvsagt ha lyst til å spille så mye som mulig. Det er en positiv utfordring.

Tor Odvar Moen. Foto: Ole Gunnar Onsøien / NTB scanpix

Tor Odvar Moen, Molde kvinner:

– Idretten kan være brutal noen ganger. Vi sier ofte at vi ønsker å behandle alle likt. Det stemmer ikke, men vi kan behandle alle rettferdig. Åpen kommunikasjon er nøkkelen. Du må fortelle hva du tenker og hvorfor. Hvilken rolle ser du at spilleren kan fylle i laget? Likevel er det noen ganger magefølelsen som avgjør hvem som skal velges. Uansett – har du et topplag – vil alle bli sjokkert over ikke å få spille.