Det er naken hud og englevinger, ingen kjønnsorganer i bevegelse, vakre mennesker og vakre bilder, dog ikke stor kunst når det kommer til musikk eller bilder. Og mange føler seg krenket. For «burde ikke denne gutten heller utfordre den religionen han kommer fra, det er der jobben bør gjøres..» sies det i debatten. Det er mulig, det er mange kamper som bør tas, men er vår kirke et prakteksempel på at alle kamper er vunnet? Nei.

Vanligvis har vi ikke et særlig anstrengt forhold til naken hud.

Men det er dette med valg av location. For mange er kirkerommet hellig, og det skal ikke besudles. Jeg forstår dette, men jeg mener også at kirken fortjener en «in the face» etter en lang historie i å krenke og diskriminere mennesker med en annen seksuell legning enn den de selv liker. Ja, jeg vet, kirken er et gammelt hus som trenger tid, ifølge de som er ihuga forkjempere for den. Men hvor lang tid skal det ta da? Kirken har ca tusen år bak seg i Norge, men har ennå ikke funnet ut av at kristendommen er tuftet på kjærlighetsbudskapet som inkluderer alle. Selv har jeg et likegyldig forhold til kirken, med det utelukker ikke at jeg ikke respekterer de som trenger kirken som et sted å høre til og utøve sin tro. Og, det finnes mange bra mennesker i kirken, jeg kjenner noen av dem.

Sven Henriksen, som har skrevet dette blogginnlegget, er utdannet sanger fra Høgskolen i Agder og har jobbet ved Kilden teater og konserthus. Foto: Fædrelandsvennen

Det som gjør meg litt urolig er en del pripne homser som mener at kirken ikke skal krenkes. Vi som er homo eller lesbiske har blitt krenket av kirken i hele vårt liv. Vi er annenklasses passasjerer i de fleste sammenhenger.

Personlig synes jeg kirken bør bli voksen og ta seg selv inn i virkelighetens verden. Tiden for gradering av mennesker er for lengst over. Men tilbake til sak.

Artisten Tooji har gjort et modig stunt. Ja, noen kaller det et PR-stunt, men den unge mannen har lite å vinne, men alt å tape. Jeg ser raseriet skumme over på nettet: «Hvordan våger han som er innvandrer å krenke vår religion, vår kirke, vår tro?» Og «ville han ha våget dette i en moské?» Så vidt jeg vet er ikke Tooji muslim, men det finnes faktisk mennesker i Norge som har stått på torget og brent sin egen hijab uten at jeg kan huske at det norske folk tok bølgen eller at man ropte hurra i kommentarfeltene.

Tooji beveger seg i en akse mellom nyutsprunget homofili (i alle fall i offentligheten), tro og det å være innvandrer. Derfor er det han har gjort en modig og ikke minst viktig handling. Han har ofret jobben (kanskje egen sikkerhet) for å ta action og komme med sitt statement. Selvfølgelig medfører dette at han får fokus og mulig berømmelse utenfor landegrensene. Madonna ertet på seg paven da hun gjorde noe lignende da hun spilte inn «Like a prayer» for mange år siden. Mange ble rasende, men viktige grenser ble flyttet. Det kommer også til å skje nå. For vår tro og religion er en «sovende» ting. Nesten ingen av oss går lenger i kirken, vi bruker den kun som vakker scenografi under seremonielle handlinger som barnedåp, konfirmasjoner, bryllup og begravelser. Nå er det besudlet som location for dirty homosex. Går verden under? Går kirken under? Neppe, både biskop Kvarme og kirken vil overleve dette. Men vil de lære noe av det? Jeg vet ikke.

Vi hyler opp om overgrep. Vi roper og skriker om voldtekt. Men sex vil vi ikke snakke om. Hvorfor er sex en tabu fremdeles? De fleste av oss er jo resultat av et heftig nummer?

Men ungene skal beskyttes mot en ung mann som har hatt seg med en mann i full offentlighet og får derfor ikke lede et barne og ungdomsprogram på NRK. Sex i Norge skal være pedagogisk, ikke full av skjønnhet og glede.

Og en ting til. Det er faktisk de heterofile som produserer 99% av all verden homofile og lesbiske. Så calm down, der det er en sprekk i den perfekte fasaden kommer lyset inn.

Det kan kalles kjærlighet for eksempel.

Sven Henriksen (59) er forfatter, skuespiller og samfunnsdebattant. Innlegget ble opprinnelig publisert på Henriksens blogg.