KRISTIANSAND: — Det er skapt et inntrykk av at alle offshoreskipene som ligger i Kristiansand, har renseanlegg. Slik er det ikke. Det største og mest forurensende skipet har ikke renseanlegg, sier Petter Benestad (V).

I midten av januar skrev Fædrelandsvennen at de fem offshore-konstruksjonsskipene som nå ligger til kai i Kristiansand har renseanlegg, og at eksosen fra dieselmotorene renses ved kai. Det ble vist til at ett av de fem skipene renset bort 75 prosent av avgassene ved hjelp av renseanlegget.

Nå viser ny informasjon at to av de fem skipene likevel ikke har renseanlegg.

Gjentatte henvendelser

Benestad kan fortelle at offshoreskipene Seven Atlantic og Seven Pelican ikke har renseanlegg. Informasjonen skal ifølge venstrepolitikeren ha kommet fra en sikker kilde. Fædrelandsvennen har fått bekreftet at informasjonen stemmer. Da vi kontaktet eieren av de to skipene, Subsea 7, fikk vi etter flere dager med gjentatte henvendelser en endelig bekreftelse.

— Seven Atlantic og Seven Pelican er ikke utstyrt med renseanlegg. Fartøyene benytter et minimum med maskinkraft ved kai, og har redusert utslippene til et minimum, kommenterer Jan Roger Moksnes, pressekontakt for Subsea 7.

Til venstre i bilder ligger Siem Daya 2 på landstrøm i havna på Kongsgård. Ifølge Petter Benestad (V) er skipet ved siden av, Seven Atlantic, nå det mest forurensende offshoreskipet i Kristiansand. Foto: Kjartan Bjelland

Han sier at han ikke har anledning til å gi mer informasjon om hvor mye diesel skipene bruker når de ligger ved kai.

Feil informasjon

Fædrelandsvennen kontaktet i januar Thomas Granfeldt, assisterende havnesjef i Kristiansand Havn, for å be ham sjekke om de fem offshoreskipene som lå i byen, hadde renseanlegg. Han forteller at han misforsto beskjeden, sjekket fire skip som lå i sentrum og ga tilbakemelding om at «alle skipene har renseanlegg». Et av skipene han sjekket, var Seven Atlantic. Seven Pelican var skipet som ikke ble sjekket.

— Vi fikk informasjon fra mannskapet på Seven Atlantic om at skipet hadde renseanlegg. Det må ha skjedd en misforståelse her, og jeg må bare beklage at vi har videreformidlet feil informasjon, sier Granfeldt.

- Hva tenker du om at dere har fått feil informasjon?

Thomas Granfeldt, assisterende havnesjef i Kristiansand Havn. Foto: Baard Larsen

— Jeg synes det er forferdelig ugreit. Det er ikke ulovlig å ikke ha renseanlegg, så det er ingen grunn til å skjule noe.

Fædrelandsvennen har fått bekreftet at offshoreskipene Siem Daya 1 (som ligger på landstrøm), Siem Daya 2 og Skandi Acergy har renseanlegg.

- Bruker 7000 liter diesel i døgnet

Bellona har tidligere opplyst at hvert av de fem skipene i Kristiansand i snitt bruker rundt 3000 liter diesel i døgnet ved kai. Ifølge Benestad bruker Seven Atlantic over dobbelt så mye drivstoff som de andre.

— Seven Atlantic bruker 7000 diesel liter i døgnet ved kai, hevder venstrepolitikeren, som sier at også denne informasjonen kommer fra hans sikre kilde.

— Dette skipet forurenser noe helt vanvittig. Dette er luft som folk puster inn, fortsetter han.

- Mener du at offshoreskipene i Kristiansand bør flyttes til en annen by?

— Det er ikke det at jeg ikke ønsker offshoreskip til Kristiansand, men jeg mener at havnemyndighetene må være mer offensive når det gjelder å legge til rette for landstrøm i Kristiansand. Det er beklagelig at båter som Seven Atlantic kan ligge her i flere måneder uten landstrøm når skipet forurenser så mye, sier politikeren.

- Båtene medfører ingen målbar endring i luftkvaliteten

Ifølge målestasjonene som måler forurensing i Kristiansand, påvirket ikke offshoreskipene luftkvaliteten i sentrum merkbart i desember og januar.

— Luftkvaliteten kan bli påvirket av båtene hvis man ikke får en omrøring av lufta. Ut fra målingene kan vi ikke se noen forskjeller med og uten offshoreskipene ved kai, sier Alf Inge Helle, senioringeniør ved Statens vegvesen.

Alf Inge Helle, senioringeniør ved Statens vegvesen, ved målestasjonene på Gartnerløkka i Kristiansand der luftkvaliteten måles. Foto: Vegge, Tormod Flem

Han er ansvarlig for målestasjonene som måler forurensing i Kvadraturen i Kristiansand, der det måles støv og nitrogenoksid (NO2). Det er to målestasjoner i sentrum. Stasjonen ved Gartnerløkka måler forurensing fra veitrafikken, mens en stasjon i Stener Heyerdahls gate gjør målinger som ikke er så direkte påvirket av trafikken.

Senioringeniøren har hentet ut måleverdier fra desember 2015 og januar 2016 og sammenliknet dem med måleresultater ett år tilbake i tid.

— Gjennomsnittlig er det ingen forskjell på utslippene av nitrogendioksider, konkluderer han.

Svovelinnhold i drivstoff senket fra én til 0,01 prosent

Fra 1. januar 2015 ble alle skip som seiler i visse geografiske områder påkrevd mer miljøvennlig drivstoff.

— Vi har foretatt kontroll av drivstoffet på et av offshoreskipene som nå ligger i Kristiansand. Alt var i orden, forteller Dag Inge Aarhus, kommunikasjonsdirektør i Sjøfartsdirektoratet.

Dag Inge Aarhus, kommunikasjonsdirektør i Sjøfartsdirektoratet. Foto: Sjøfartsdirektoratet

Fra 1. januar 2015 ble det innført strengere krav når det gjelder bruk av drivstoff i skip som seiler innenfor Østersjøen, store deler av Nordsjøen og i Den engelske kanal. Bakgrunnen er et nytt EU-regelverk.

— Det innebærer at kravet om innhold av svovel i drivstoffet ble senket fra én prosent til 0,01 prosent, forklarer Aarhus.

— Hensikten er å redusere svovelforurensingen, som er skadelig for miljøet, poengterer han.

Sjøfartsdirektoratet gjennomfører rutinemessige stikkprøver, for å sjekke om skip i norske havner har drivstoff med påkrevd svovelinnhold.

I 2015 gjennomførte direktoratet over 200 svovelkontroller. Det ble totalt avdekket ti forhold der svovelinnholdet i drivstoffet var for høyt.

— Overtredelsesgebyrene så langt ligger på mellom 100.000 og 250.000 kroner - og kan bli høyere, sier Aarhus.

- Ikke kapasitet til å undersøke utslipp

Havnedirektøren i Kristiansand sier at det er mulig å legge flere offshoreskip på strøm i byen ved hjelp av landstrømanlegget på Kongsgård.

— Alle skip som kommer til havna i Kristiansand har utslipp som ligger innenfor regelverket. Vi har ikke kapasitet til å undersøke hvor mye hvert enkelt skip slipper ut, understreker Halvard Aglen, havnedirektør for Kristiansand Havn, når han får spørsmål om det er aktuelt å innføre rutiner som kartlegger hvor mye skipene som ankommer byen forurenser ved kai.

Halvard Aglen, havnedirektør for Kristiansand Havn. Foto: Reidar Kollstad

— Men vi har et prinsipp om å fordele utslippene fra båtene, ved å legge dem på ulike terminaler rundt om i byen, som i sentrum, i Kongsgård og ved Korsvik, fortsetter han.

- Hvor mange skip kan legges på landstrøm i havna på Kongsgård?

— Det kan i beste fall være mulig å ha to-tre båter på landstrøm. Det er avhengig av hvor mye strøm det enkelte fartøyet bruker. Man det er en omfattende jobb å legge båtene på landstrøm, da det blant annet krever anskaffelse av spesielt utstyr, påpeker Aglen, som understreker at Kristiansand Havn har søkt Enova om midler til flere landstrømanlegg.

- Er det aktuelt å legge flere offshoreskip på landstrøm nå?

— Det vurderer vi fortløpende. En del av fartøyene går inn og ut av byen. Fartøyene kan ikke legges på landstrøm hvis de er i mye aktivitet.