Hvorfor er det så viktig å feire grunnloven?

— Grunnloven er kun kimen til demokratiet, men den er et veldig viktig fundament. De fleste land har en historie der nye regimer har gitt nye grunnlover, mens vi har hatt et veldig stabilt system. Den grunnloven vi fikk i 1814 har bidratt til den stabiliteten. Det er slett ikke selvsagt med stabile samfunn og vi bør tenke over hvordan vi viderefører den.

Det blir mye feiring av demokrati og ytringsfrihet. Er det noen ubehagelige sider ved 1814 som ikke er så sentralt i feiringen?

— Et kontroversielt tema er jødeparagrafen og spørsmålet om den var et arbeidsuhell eller villet. Forskning har vist at den var veldig sterkt villig. Også stemmerettsreglene kan være et kontroversielt tema. De viser hvem samfunnet har sett på som viktige.

Følg Fevennen på Facebook!

Hva er din favorittparagraf i grunnloven?

— Jeg har flere favoritter, men blant de nye paragrafene er det den om miljøvern. Den slår fast at det er statens plikt å ta vare på miljøet og opplyse og fremskaffe informasjon slik at innbyggerne også blir i stand til å ta vare på det.

Hvilken rettighet fastslått av grunnloven er under størst press i dag?

— Ytringsfrihetsparagrafen er misforstått og sånn sett under press. Jeg mener det er grupper i dag som legger en fortolking i den som gjør den til en perversjon. Den var en åpenhet for at vi ikke ble straffet for våre ytringer, men i dag er det mange grupper som bruker den til et påskudd for å spre hat, sjikane og få andre til å tie stille. Nett-trollene er det tydeligste eksempelet på det, gjerne ved å hevde at de ikke slipper til og ikke får nok plass.

Vi feirer en lov som i paragraf 103 fastslår fast at «Fristed tilstedes ikke dem, som herefter fallere.» Hva betyr egentlig det?

— I 1814 var det viktig at de som gikk konkurs ute i verden ikke kunne komme hit og gjemme seg unna slik at Norge ble et fristed for de som hadde gått konkurs. Det er en paragraf som ikke har noen betydning i dag, siden vi har fått et sett av lovverk som omhandler det.

Er det noen andre paragrafer du tror vil forsvinne?

— Grunnloven slår fast at Norges religion er den lutherske. Det er nok en paragraf som står i fare for å bli tatt ut til fordel for en paragraf som gjør grunnloven livssynsnøytral. Jeg sier ikke at jeg mener den skal ut, men det er nok den som ligger nærmest.

Er det på tide å skrive om grunnloven slik at man ikke trenger være professor i historie for å forstå den?

— Noen tror språket i grunnloven er fra 1814, men den ble faktisk modernisert rundt 1905, så det er i 1905-språk. Hvis en modernisering betyr at folk vil lese den mer, er jeg positiv til både en versjon på bokmål og en på nynorsk.

I historieverket Norvegr er du opptatt av vanlige mennesker. Hva visste folk flest om hva som foregikk på Eidsvoll i 1814?

— Det vet vi ikke så mye om, men vi kan anta at de visste lite. De fleste visste hverken hva Eidsvoll eller en konstitusjon var. Men mange kan ha vært i kirken da de valgte utsendinger og fått vite om det der. I tillegg kan de ha fått høre om den gjennom lokale Eidsvollsmenn.

Under 100-årsjubileet feiret vi med en Kongolandsby i Frognerparken som det nå er planer om å rekonstruere. Har det noen historisk verdi å gjøre det?

— Den utstillingen inneholdt mye mer enn det, men utstillerne valgte også å lage en Kongolandsby. Jeg mener det er viktigere å stille oss spørsmålet om de samme holdningene som kom fram den gang finnes i dag, i stedet for å gjenskape Kongolandsbyen.

Du vet en del om vår lokale historie. Hva er det viktigste folk ikke vet om Kristiansand?

— Det er utfordrende å få folk til å forstå at fra grunnleggelsen og fram til langt utpå 1800-tallet, var Kristiansand langt mer sentralt plassert enn byen ble i årene etterpå. Det var et handelssentrum der folk kom fra andre land for å bo. Med nasjonsbyggingen fra 1814, vendte folks blikk seg bort fra Kristiansand mot Kristiania.

Historieverket Norvegr, der du er medforfatter, har kommet opp i over 10.000 trykte eksemplarer. Er du overrasket over suksessen?

— Nei, norgeshistorie har alltid vært noe folk her i landet leser.

Livet har kanskje forandret seg mer etter programmet Jakten på Norge, der du deltar, ble en suksess?

— Nei, det har det ikke. Men jeg får mange hyggelige henvendelser fra folk som har sett på og som har historier de vil fortelle meg. Det setter jeg pris på.

I Grunnloven står det «frimodige ytringer bør finde sted». Kan du komme med en slik ytring når det gjelder forslaget om å fusjonere UiA med høgskolen i Telemark?

— Det skal du få. Jeg tror det er veldig lite hensiktsmessig å inngå en fusjon som skal styrke det faglige fellesskapet, når de fremste på faglig utvikling ser så mange problemer. Jeg har kolleger i Telemark jeg gjerne samarbeider med når jeg har lyst, men en fusjon er veldig komplisert når vi ikke møter hverandre til daglig. Jeg tror resultatet av en fusjon først og fremst er mer byråkrati.