HAMAR/MOLDE: Det mangler ikke på etiketter som kristenfolket selv vil klistre på Norges mest liberale og omstridte biskop, Rosemarie Köhn, som gikk av med pensjon på sin 67-årsdag fredag etter å ha vært biskop i Hamar siden 1993. Sporene etter landets første kvinnelige biskop er tydelige. Hun kom til Norge fra Tyskland under dramatiske omstendigheter i 1946, og dramatikken har holdt seg gjennom hele hennes liv. Det var ingen selvfølge for henne å overleve bombingen i Berlin, det var heller ingen selvfølge for et sju år gammelt barn med tysk far å komme fra Tyskland til Norge i 1946, sammen med sin norske mor. Det var slett ingen selvfølge for en kvinne å bli biskop i Norge i 1993. Hun var den første kvinnelige biskop ikke bare i Norge, men også i Norden.

– Å leve er mer enn å overleve, har Rosemarie Köhn sagt i et foredrag en gang. Det har hun åpenbart holdt seg til.

Vranglærer

– Det Rosemarie Köhn har stått for teologisk har vært i strid med Bibelen og bekjennelsen. Det hun har porsjonert ut som biskop, beklager jeg på det sterkeste, sier generalsekretær Karl Johan Hallaråker i Indremisjonsforbundet til NTB i forbindelse med Rosemarie Køhns avgang.

Hallaråker vil skille mellom mennesket Rosemarie Köhn og hennes teologiske lære.

– Jeg har ikke hatt mye med henne å gjøre, men har ikke ønsket å ha noe negativt forhold til henne som person. Det var galt at hun ble biskop. Hennes teologi er i strid med læregrunnlaget. Hun har brutt med en naturlig lojalitet i bispekollegiet ved å innsette Siri Sunde som prest. Hun var ikke banebryter for kvinnelige prester, men derimot banet hun vei for å sette inn personer i homofilt partnerskap i kirken. Også gjeninnsettelsen av Helge Hognestad hører til hennes feilgrep, mener Hallaråker.

Han gir Köhn kreditt for å være folkelig kontaktskapende, men mistenker mediene sterkt for å ha brukt henne i denne rollen.

Et forbilde

– Som Norges første kvinnelige biskop har Rose hatt en uvurderlig betydning for kvinnelige prester. Hun har dessuten holdt fram feminisme og likestilling. Den kampen har hun tatt for alle oss andre, og hun har gjort det enklere å være kvinnelig prest i Norge, sier lederen i Norsk kvinnelig teologforening, Ann Helen Fjellstad Jusnes, til NTB.

Jusnes sier at Rosemarie Köhn rett og slett banet veien for kvinnelige prester på ledernivå.

– Hun tok den byrden alene, og det kan ikke sies sterkt nok hva dette har betydd i ettertid. Hun sto alene og gjorde dette på vegne av alle oss andre. Slik har hun også blitt et forbilde, sier Fjellstad Jusnes.

– En pioner

Kirkerådets leder Thor Bjarne Bore betegner Rosemarie Köhn som en pioner.

– Hun har banet vei, og dette vil vi få se fruktene av når neste generasjons biskoper skal utnevnes, mener Bore.

Bore sier til NTB at hun har skapt rom for mange i troens landskap. Hun har tatt kampen for reell likestilling i kirken. Det har stått strid om henne, men å være underveis i kirken er strid. Hun er sta, og det har vært nødvendig for å kunne klare dette.

Om Rosemarie Köhns posisjon som både samlende og splittende i Den norske kirke sier Bore følgende:

– Hvis striden blir så dominerende at den skygger for Guds budskap, er den skadelig. Jeg tror vi skal bli flinkere til å lese evangeliet i lys av Guds kjærlighet.

Åpnet dørene

Den norske kirkes preses, biskop Olav Skjevesland i Agder og Telemark, sier at han tenker på Rosemarie Köhn som den som gjorde dørene videre for kvinner i kirkens tjeneste.

Om hennes rolle som en person som har splittet bispekollegiet, spesielt i Siri Sunde-saken, sier Skjevesland at hun var «på hogget» den gangen i en sak det sto sterk strid rundt.

– Det hun gjorde var å bryte en avtale som forelå. Jeg vil ikke bruke et så sterkt ord som illojalt. Det er ikke slike utsagn jeg helst trekker fram nå når hun skal fratre som biskop, sier Skjevesland til NTB.