— Det føles urettferdig å få kritikk når vi selv mener at vi gjorde det vi kunne, sier Håkon Hval til Bergens Tidende.

Det er åtte uker og noen dager siden politibetjenten ved Nordre Buskerud politidistrikt festet hengeren med den røde politibåten til bilen og kjørte alt han maktet mot den største terroraksjonen i Norge etter krigen.

Kort tid etter ble båten, da fullastet med tungt væpnede politifolk, filmet på Tyrifjorden. Først gikk båten fremover. Sakte. Det så ut som den skulle synke. Så stoppet den opp.

— Det så ikke bra ut, sier Hval i dag. Han var mannen som førte båten. Frivillige båteiere gjorde at politiet i det hele tatt kom seg over til AUFs leirøy. Politibåten ble symbolet på kritikken – urettferdig kritikk, ifølge Hval – mot politiet.

Først raskt

22. juli satt han på pauserommet på politistasjonen i Hønefoss. Bomben hadde gått av i Regjeringskvartalet. I operasjonssentralen til Nordre Buskerud, vegg i vegg med pauserommet, ringte en telefon. Deretter eksploderte det med telefoner.

— Fra da av var det som om ting gikk i sakte film, sier Hval.

Han ga ordre til to politimenn om å reise mot Utøya. Fremme i Utvika fant de ikke en eneste båt å reise over med – men derimot en mistenkelig bil. Inni lå Anders Behring Breiviks tredje våpen og pappesker politibetjentene mistenkte inneholdt en bombe. Utvika lå i skuddsikte fra øya.

Løp til båten

I Hønefoss løp Hval til politibåten, plassert på en henger utenfor politistasjonen. Han er den som vanligvis kjører båten.

— Å få båten på sjøen så fort som mulig var det som sto i hodet på meg. Det var aldri noen tvil om hvor det var best å sette den ut. Ved Steinsfjorden kunne vi kjøre hengeren rett ut i fjorden, sier Hval.

Derfra var det fem kilometer til Storøya – og nye 3,5 kilometer videre til Utøya. Med sin 75 hesters motor, gikk politibåten så det suste med bare Hval og en kollega fra politidistriktet om bord.

— Vi valgte Storøya fordi vi fra Hønefoss skulle komme oss raskest mulig ut. Ikke fordi beredskapstroppen skulle komme fra Oslo. Det fikk jeg først vite da jeg var på vei i båten. Hadde ikke beredskapstroppen kommet fra Oslo der og da, hadde vi reist ut alene. Planen var å samle så mange som mulig og komme oss over til Utøya, sier Hval.

Tok inn vann

Innenfor et tidsrom på ett til to minutter, litt over klokken 18, samlet disse seg ved Storøya: Først en patruljebil med Håvard Gåsbakk, innsatslederen som under 20 minutter senere skulle pågripe Anders Behring Breivik.

Deretter kom Delta, politiets nasjonale beredskapstropp, fra Oslo. Så kom Håkon Hval og kollegaen i politibåten.

I det han la til ved Storøya, havnet baugen på gummibåten oppå en stein. Akterdelen ble liggende lavt. Båten tok inn vann.

Åtte menn fra Delta og Gåsbakk fra Hønefoss trampet opp i båten. Båten er sertifisert for ti. Men de elleve om bord hadde alle 30 kilo ekstra i våpen, skjold og vester.

I tillegg ble dødmannsknappen revet ut to ganger under lastingen.

— Det betydde ikke noe tidsmessig, men det hjalp ikke akkurat på situasjonen, sier Hval.

Overrasket over at båten ikke gikk fortere

Amatørvideoen av den røde politibåten i sneglefart er blitt sett og debattert over hele landet.

Etter to minutter hadde vannet i båten trengt seg inn i drivstofftilførselen. Motoren harket og stoppet.

— Ellers hadde vi jo kommet frem. Jeg følte meg så hjelpeløs. Og forbannet. Det var den verst tenkelige situasjonen. Noen drev og skjøt på ungdommer, og vi lå der på fjorden, sier Hval.

Håvard Gåsbakk var en av de andre ni om bord. Han var for inntil tre år siden med i Delta-styrken, før han begynte i politiet på Hønefoss.

— Vi ble overrasket over at båten ikke gikk fortere. Men har du en bil med fem plasser, tar du med deg fem. Vi måtte ha en slagkraftig enhet, så vi fylte opp båten. Det ble bare for tungt, sier Gåsbakk.

Redningen ble private båter. En skjærgårdsjeep kom dem i møte. Alle, bortsett fra Håkon Hval, gikk om bord. Den private båtføreren kom over i politibåten. De ni andre politifolkene spredde seg deretter i en båt til. De kom frem til Utøya på få minutter.

Dårlig stemning

Hval sier han ønsker at versjonen til politifolkene i Hønefoss skal komme ut. Deler av historien hans blir også fortalt i fagforeningsbladet Politiforum i dag.

Både han og andre ved Nordre Buskerud politidistrikt BT har snakket med, fremhever dette: De mener at tid ikke gikk tapt. Og at de, ut fra forutsetningene, gjorde det de kunne.

Kritikken kom for tidlig

— Denne saken er så stor at den kommer til å være en del av oss så lenge vi jobber i politiet, sier politimester Sissel Hammer i Nordre Buskerud politidistrikt. Hun sier hun har forståelse for medienes rolle, men at den sterke kritikken likevel preger mannskapene.

— Mediene har hatt et sterkt søkelys på små brikker i et stort puslespill, og det kan oppleves ganske brutalt. Vi er mennesker med pårørende og familie, og kritikken oppleves som tøff også for dem. Samtidig må vi forvente at det blir stilt kritiske spørsmål, sier Hammer.