TRONDHEIM: – Dette er en veldig bra bakke for intervaller. Her begynner draget, så nå får vi trøkket opp igjen. Før pleide jeg å måtte kjempe meg opp her, sier Gry Solheim i det hun er på vei opp Kvennberget utenfor Trondheim.
Solheim er én av 30 deltagere i den ferske studien som nå utføres i samarbeid mellom NTNU og St. Olavs Hospital i Trondheim. Hun har – under observasjon av forsker Trine Karlsen – trent harde intervalløkter tre ganger i uken over en 12 ukers periode. Gry Solheim har søvnapné; et søvnsyndrom der hyppige pustestans i løpet av natten gir dårlig søvnkvalitet. Forskerne vil se om intervalltrening kan forbedre søvnkvaliteten hos de rammede.– Vi vil finne ut hvordan endringene som skjer i kroppen under trening kan påvirke pusten når vi sover. Til nå har vi sett at flere av deltagerne føler seg friskere, og vi ser at de har fått bedre kondisjon. Men om det er fordi de sover bedre, det vet vi ikke ennå, sier Trine Karlsen.
Hjelper for alle
Forskningsresultatene ligger klare på nyåret. Men også tidligere forskning peker i samme retning: moderat til intensiv trening har en klar effekt på mennesker med alle typer søvnvansker. En studie utført ved National Taiwan University tidligere i år, viste at testpersonene både sovnet fortere, hadde bedre søvnkvalitet og brukte færre sovemedisiner når de trente regelmessig.
Trine Karlsen ved NTNU sier at de gunstige korttidseffektene som trening har, er med å påvirke søvnen vår.
– Jevnlig trening gir en velbehagsfølelse. Den gjør også at hjernen utskiller endorfiner som gjør oss rolige og tilfredse. Men da er det også viktig at vi ikke trener for sent på kvelden.
Våkner av kveldstrening
Om vi trener med høy intensitet like før sengetid, vil søvnen påvirkes av kroppens egen restitusjon. Cellereparering og oppfylling av tomme energilagre vil redusere søvnkvaliteten betraktelig, selv når vi faktisk sover. De fleste fraråder derfor høy aktivitet de siste tre-fire timene før leggetid.
– De som trener hardt og sent får mye dårligere resultater. Jo mer du får trent tidligere på dagen, eller med lavere intensitet, jo bedre er det for søvnen din, sier Jarle Holt, leder for prosjektet Helsesjekken.
Prosjektet skal kartlegge restitusjonen og søvnen til nærmere 1000 av Gjensidiges ansatte før jul, ved at deltagerne bruker en pulsmåler tre døgn i strekk. Opplysningene fra pulsmåleren brukes til å analysere deres evne til å restituere seg etter belastninger fra blant annet trening.
– Vi ser at trening i stor grad påvirker restitusjonen – og dermed også søvnen. Hvor mye det påvirker, varierer gjerne etter hvilken fysisk form du er i. En toppidrettsutøver kan for eksempel være restituert etter bare få timer, mens det for andre kan ta mellom tre og sju timer. Sene treningsøkter kan derfor gjøre at du ikke har kvalitetssøvn før i firetiden på natta.
Gry Solheim evig takknemlig for at hun åpnet øynene for trening. Søvnsyndromet som i stor grad preget livet hennes for et år tilbake, gjorde henne sliten og hun følte seg aldri ordentlig uthvilt.
– Jeg tror at mange av de som sliter med søvnen trenger å komme seg opp og ut. De trenger et spark bak! Det er lett å bare bli sittende og duppe av i sofaen.