LYNGDAL/ISRAEL: — Stefan har alltid vært en leder og moden for alderen. Han brydde seg ikke om at brødrene var større enn ham, eller at de han spilte mot var to og tre år eldre. Han ga alt. Han skulle vinne, sier mamma Gunn Strandberg til Fædrelandsvennen.
Det lyser en vinnervilje av U21-landslagskapteinen Stefan Strandberg (22). Ifølge pappa Peter, var det noe han utviklet tidlig.
— Stefan hater å tape. Jeg husker en gang tilbake da han var 12 år og fortsatt spilte for Lyngdal, i Lyngdal cup. Laget tok seg til finalen, men tapte den. Da laget skulle ta imot sølvmedaljene, hadde Stefan allerede gått hjem. "Jeg sparer ikke på sølv", sa han, forteller Peter Strandberg.Han, sammen med resten av familien, er på plass i Israel for å følge sin sønn. Med ham er kona Gunn og sønnene Kenny (30) og Daniel (27).
De sitter ringside når kaptein Stefan Strandberg, yngstemann i familien, leder laget sitt ut på Netanya Stadium i Israel og semifinale mot Spania lørdag.
Følg kampen direkte her fra klokken 17.30
Starten
Jan Sanden var den første treneren Stefan Strandberg hadde, i Lyngdal der eventyret startet for 16 år siden – som seksåring på en grusbane ved Årnes skole.
Der hadde U21-landslagskapteinen sine første treninger og spilte sine første kamper. Treneren skjønte tidlig at det var noe spesielt med lille Stefan.
— Jeg trente da laget som var to år eldre, men Stefan var vel så god som resten av laget. Han var allerede da et talent uten like, målrettet og seriøs som fotballspiller. Nå er han kaptein på U21-landslaget, og det har han så til de grader fortjent. Det beviser at knallhard jobbing betaler seg, sier Sanden, som husker Strandberg som en liten hissigpropp på midtbanen som ikke likte å bli satt på plass.
— Det var i en småguttekamp mot Vigør. Jeg tipper Stefan var åtte år gammel. Han dominerte kampen fullstendig. Treneren til Vigør kom bort til meg og klaget på at Stefan var for røff i spillestilen og for stygg i kjeften. Da trippet han selv bort – åtte år gammel – og sa: "Det har du ingenting med. Jeg spiller akkurat som jeg vil," forteller Sanden og ler.
Treningsnarkoman
Begge foreldrene skjønte at deres yngste sønn hadde et talent med lærkula utenom det vanlige.
— Det var gøy å se da han storspilte på midtbanen for Lyngdal. Men det var som 14-åring, da han begynte å trene med MK, at han virkelig begynte å forbedre seg. Han fløt på talentet sitt fram til han var 16, men da startet han treningen for alvor – i overkant av hva han egentlig kunne tåle. Han ble en treningsnarkoman. Det er derfor han har slitt så mye med skader opp igjennom. Det er bekymringsfullt for en mor at begge brødrene hans har måttet legge opp grunnet skade, sier mamma Gunn.
— Men Stefan har stått på og jobbet seg tilbake. Nå står han her som kaptein. Jeg kunne ikke vært mer stolt av ham, sier Gunn Strandberg.