VALLE: — Det er viktig at et museum ikke bare er for «fiffen», men også fanger interessen til det folk flest er opptatt av. Vi må lage utstillinger som er i takt med tiden, sier museumspedagog Johanne Hortemo til Fædrelandsvennen.

Fra den faste snøscooterutstillingen, der det formelig lukter olje, går vi inn i den stramme, digitaliserte utstillingen hun har satt opp i anledning 100 årsmarkeringen for kvinners stemmerett i Norge.

På veggene henger portretter av kjente, lokale kvinnelige politikere. På dataskjermer ser vi portrettene av de samme kvinnene. Via touchskjermene kan vi høre dem komme med sitt syn på likestillingen og dens politikk i Norge i dag. Gjennom deres ulike aldre og politiske ståsted får vi mange tankevekkende kommentarer.

Målsak

En annen liten utstilling markerer Språkåret. Målsak og setesdøler står naturlig nok i fokus – fra 1844 da Ivar Aasen første gang besøkte Setesdal, via 1866 da det første stortingsdokumentet ble skrevet på landsmål av A Qvam og Lars Liestøl, til 1913 da stortingspresident Jørgen Løvland holdt tale til kongeparet på landsmål til nettstedet www. vallemaal.no som har fått mye heder for sin innsamling av dialektord fra Setesdal.

- Jørgen Løvland var også en viktig pådriver for å sikre kvinner stemmerett i Norge, forteller Hortemo om den kjente evjedølen som også var utenriksminister og statsminister etter unionsoppløsningen med Sverige i 1905.

Dypdykk i arkivet

Den tredje, nye utstillingen viser gjenstander fra magasinet til Setesdalsmuseet.

-Dette er gjenstander vi ikke har vist før, sier Hortemo. Her er et gammelt flintlåsgevær, et 1100 år gammelt sverd som ble funnet på Straume i 1950, reiseskrinet til madagaskarmisjonær Franzisca Frantzen fra 1882, samelua som kan ha tilhørt Anders Renader fra ca 1900 og mye mer.

Det var selvsagt denne siste, klassiske utstillingen som var i tankene til Knut Hoslemo i 1924 da han skrev disse versene:

_Me vil reisa vaart eige museum

For aa berga det som att er

Av gamall heimill – baade i stort og smaat.

Me vil reisa vaart eige museum

For betre aa kunne granska liv og lagnad

skikk og sed tru og tenkjemaate hjå fedrane

og sjaa samanhøve millom gamal og ny tid._

Museum for hele Setesdal

I 1937 reiste en delegasjon lærere fra Setesdal inn til Oslo for å treffe den kjente, utflytta skolemannen Torgeir Bjørnarå for å drøfte opprettelsen av et museum for hele Setesdal. Alt i 1914 hadde lensmann Juel Lund og kunstmaler Lars Osa i Valle begynt å samle inn penger til et museum i Prestevodden i Valle. Der ble det også satt opp ei årestue fra Åmli.

Den 9. juni 1938 hadde kommunestyrene i Setesdal og Iveland godkjent planene og Setesdalsmuseet var et faktum.

Foruten sentralbygget på Rysstad i Valle er i dag følgende museer tilknyttet Setesdalsmuseet: Hovden Jernvinnemuseum, Huldreheimen og Lislestog i Bykle, Rygnestad og Tveitetunet i Valle, Bygland Museum, Evje og Hornnes geomuseum, Evjemoen forsvarsmuseum og Iveland og Vegusdal bygdemuseum.