Amerikanske langtidsmeteorologer spår ekstremkulde i Nord-Europa og hyppige stormer på Den Franske Rivieraen. En av årsakene til at vinteren kan bli særlig kald er værfenomenet El Niño i Stillehavet, som også påvirker været i Europa.

— Kald luft fra Skandinavia kommer til å sørge for snø ved Middelhavet, melder Accu Weather, som leverer værvarsel til hele verden.

Ifølge dem skal det bli svært kaldt her til lands. Kjernen til kulden i Europa bygger seg opp over Skandinavia og forplanter seg sørover. I første halvdel av vinteren vil det kun være korte perioder med ekstremkulde, men så blir det verre.

Værnerden tror på kulde

Selverklært værnerd Eli Kari Gjengedal understreker at man ikke må sammenblande hennes værtegn med de matematiske beregningene til meteorologene hun jobber sammen med.

— Men mine værtegn slo jo til for fullt i sommer, og det er veldig gøy. Disse værtegnene indikerer at det blir snøfattig og kaldt, sier Gjengedal til Bergens Tidende.

TV 2s værmelder ser på rognebær, på løvskogen og på merkedagene. I så måte var det klart for en viktig natt i timene frem til vi rundet onsdag morgen for noen timer siden.

— Natt til 14. oktober er første vinternatt. Hvis den blir fin, så blir det en fin vinter. I tillegg kan man faktisk spå været allerede på St. Hans. I år var den jo kald og hadde lite nedbør. Dette er likt mot likt og betyr at vinteren kan bli barsk. I tillegg sier naturen nå at det vil bli snøfattig og kaldt. Jeg har selv rognebærtre i hagen og det er enormt med bær i år. Det kan tyde på at det blir lite snø, sier Gjengedal.

Eli Kari Gjengedal studerer værtegn i naturen. Foto: TV 2

Lite snø betyr gjerne kulde – slik amerikanerne også mener det blir.— Et annet værtegn er at hvis løvskogen gulner jevnt fra fjære til fjell, slik den har gjort i år, så kan det bli en kald vinter, sier Gjengedal.

- Kan bli mye snø i Bergen og lite på Voss

Hos Vervarslinga på Vestlandet har de funnet ut at sesongvarsel har lite for seg.

— Vi drev med det tidligere, men det er lite vits i det. Det blir som oftest ikke helt riktig, sier meteorolog Geir Ottar Fagerli.

— Det er jo El Niño-år i år og da blir det ofte tørre og kalde vintre, men om det blir så ekstremt som amerikanerne hevder vet jeg ikke.

For Bergen og kystbyene på Vestlandet kan spådommene til Accu Weather føre til noe ganske annet, understreker Fagerli:

— Hvis vi får et situasjonsmønster som ligner det de antyder, betyr det gjerne lite snø i Langfjella. Da blir det mer på kysten. Så hvis amerikanerne får rett kan det bli mye snø i Bergen. Jeg kan ikke si at dette stemmer, men det kan fort komme unormale tilstander. Det kan for eksempel føre til at Voss får lite snø, mens Bergen får langt mer nedbør enn vanlig. Men så er det jo viktig å huske på én ting: Vinteren er lang.

Fagerli tror vi kan få variert vær.

— Jeg tror ikke vi her i Norge skal stresse så altfor mye med kulde, men i Russland kan det godt hende det blir kaldt. En Niño påvirker hele jordkloden, men i Europa har man ikke funnet så mange sammenhenger. Statistisk kan det bli tørt og kaldt her hos oss i år, men det er utrolig mange parametere og variabler.

- Alt er forskjøvet med tre uker

Værprofet Magnus Skildheim (82) fra Høyanger i Sogn er mangeårig ekspert på å tolke naturens tegn.

Magnus Skildheim tror på hvit jul i år. Foto: Jan M. Lillebø

— Det er ikke godt å si hvordan det blir i år, for det har blitt en forskyvning på alt. Vi ligger tre uker foran i tid og det har vi gjort i hele sommer. Alle merkedager er forskjøvet. Hvis det fortsetter slik kan vi risikere å få julaften 12. januar i år, sier han.Det fine været vi har nå i oktober, skulle egentlig kommet i det kommende månedsskiftet og i starten av november.

— Men hvordan blir vinteren?

— Det kan bli en veldig kald vinter, men ikke så voldsom som amerikanerne spår. Jeg er ikke helt enig med dem, men det blir nok mye kaldere enn i fjor. Vi får antakelig snø før jul. Jeg tror på en hvit jul og en svart nyttårsaften, sier Skildheim.

— Hvorfor tror du amerikanerne tar feil?

— Kråkene er de beste værspåmennene vi har. Hvis de samler seg og skriker, kommer det kulde. Hvis det er mye kråker, betyr det at de forbereder seg på vinter. Det har ikke skjedd ennå. Man kan også se dette på husdyrene. Når sauene klippes om høsten kan man se om det er mye underull. Da blir det en varm vinter. Man skulle gjerne tro det var omvendt, men slik er det. De bøndene jeg har snakket med sier det er mye underull. Derfor blir det ikke så ille i Norge i år.

- De europeiske modellene er bedre

Meteorologene i Storm Geo er heller ikke helt enige med amerikanerne.

— De europeiske modellene som vi bruker her på Nøstet til å stille værprognoser tre måneder frem i tid, viser at det blir en normal vinter, sier Eli Kari Gjengedal.

Storm Geo erfarer at deres europeiske data er mer treffsikre. De indikerer at det blir litt varmere over hele kloden og kaldes i Atlanterhavet rett vest for Irland. De mener det er 50 prosent sjanse for at det blir mildt og vått i Norge og 50 prosent sjanse for at det blir kaldt og tørt.

— Så de vil egentlig ikke spå noe som helst?

— Meteorologene sier også at dersom man skal ta værfenomenet El Niño i betraktning, kan man kanskje heve prosenten for kaldt og tørt opp til 75 prosent. Men det er ikke så godt å si så langt frem i tid, legger Gjengedal til.