Den svarte kattungen som mandag ble satt igjen i en plastpose på postkontoret i Gyldenløves gate i Kvadraturen, er bare en av mange tilfeller.

— Det er ganske utrolig. Det kom en mann inn på postkontoret, satte fra seg en plastpose og løp fra stedet. Oppi posen lå kattungen, forteller leder i Dyrenes Beskytter, Arnfrid Robstad.

250 katter

Men i følge Robstad er faktisk «Postmann Pat» en av de heldige. Verre er det for kattungene som blir etterlatt langs øde veistrekninger.

Leder Arnfrid Robstad har en stor jobb med å svare på alle henvendelsene som strømmer inn til organisasjonen. Foto: Christine Nevervik

— Det oppsiktsvekkende er jo at antallet katter som vi får inn ikke går ned. I fjor omplasserte Dyrenes Beskytter cirka 250 katter. Det er det samme antallet som tidligere, forteller Robstad.

For enkelt

Organisasjonen, som tidligere var en del av Dyrebeskyttelsen, har i 150 år jobbet for å hjelpe dyr i nød. Men det er ikke til å komme bort fra at de fleste tilfellene dreier seg om hjemløse katter.

— Er det en ting jeg vil til livs så er det at katter gis bort. Når noe gis bort har det ingen verdi, og da er det for enkelt å kvitte seg med. I hele fjor fikk vi bare inn to hunder, og det sier litt. Hunder er verdt noe, men for mange er katter ubetydelige og verdiløse, freser Robstad.

Er det en ting jeg vil til livs så er det at katter gis bort

I det lille huset i Kolsbergveien i Kristiansand bor det for tiden 13 kattunger, men langt flere, både voksne katter og unger, er utplassert i fosterhjem. I alt er det rundt 40 frivillige tilknyttet Dyrenes Beskytter.

— Nå er det heldigvis mange som bryr seg om dyr også, og gjør en kjempejobb med å hjelpe. Hadde det ikke vært for dem, så hadde situasjonene vært mye verre, fastslår hun.

Plager

Veterinær ved Tveit dyreklinikk, Julia Ryen, har behandlet mange katter som har gått lenge ute.

— Vi ser mye øremidd, tannskader og infeksjoner. Et annet problem er nyresvikt, som er en ganske plagsom måte å dø på. Hos tamme katter vil nyreproblemer derimot raskt bli oppdaget, sier hun.

Mange av kattungene som kommer inn er halvville. Disse søsknene ble født ute, og vil trenge sosialisering før de blir klare for omplassering. Foto: Christine Nevervik

Kulde kan også by på problemer for kattene.— De har jo et sterkt overlevelsesinstinkt, men jeg mener at katter bør ha et hjem. Det er ikke noe godt liv for dem å gå ute.

Økt status

Men Ryen understreker at hun har sett en holdningsendring hos folk flest.

— De som har katt tar i all hovedsak veldig godt vare på dyrene sine. Det er noe som har endret seg på de siste ti årene.

Statusen til kattene har økt. Det er langt flere som er bevisst

Hun forteller at mange ikke nøler med å åpne lommeboka dersom katten blir syk eller skadet.

— Nå fikser vi like mange ting på katter som på hunder, for eksempel beinbrudd og hjerteproblemer. Katten er et familiemedlem, og vi har inntrykk av at statusen til kattene har økt. Det er langt flere som er bevisste.

Ingen bøter

I fjor kom det en ny forskrift til dyrevelferdsloven, som fastsetter at dyr skal ha tilsyn minst en gang i døgnet, noe som kan føre til at de som reiser fra katten sin kan risikere opp til 17.000 kroner i bot.

Denne kattungen ble funnet under en båt i Fidjekilen, sammen med mor og tre små søsken. Foto: Christine Nevervik

— Jeg kjenner ikke til noen som har blitt bøtelagt på bakgrunn av dette siden forskriften ble innført, men der er vi avhengige av at folk tipser oss, sier seksjonssjef i Mattilsynet, Gunn Kristin Oseland.