Liv Fegran sammen med Sveinung Berntsen (t.h.) og Elling Bere fra UiA, som skal kartlegge helseeffekten av å bruke el-sykkel. Foto: Reidar Kollstad
Ifølge Liv Fegran kan hun kjøre tre mil på "full guffe" med det oppladbare batteriet til sin el-sykkel. Foto: Reidar Kollstad
Idrettstrener og ekspertkommentator Johan Kaggestad Foto: Junge, Heiko

— Det er helt topp å ha blitt helårssyklist, konstaterer Fegran.

På vårparten i fjor kjøpte hun en el-sykkel til 25.000 kroner. Den har hun brukt nesten daglig siden, og sykler fast de drøyt to milene til og fra jobb. Tidligere brukte hun i stor grad bil, og med en stillesittende jobb som faglærer, ble det langt mindre fysisk aktivitet enn den timen hun nå får daglig med el-sykkelen.

— Jeg blir svett nok til at jeg tar en dusj før arbeid. For min del er jeg ikke i tvil om at el-sykling gir helsegevinst. Jeg kan variere med hvor mye drahjelp jeg ønsker av motoren på sykkelen, men det gøyeste er hvor lett det går i motbakkene. Da merker jeg at min mann sliter med å holde følge med meg på racersykkelen sin, sier Fegran med et smil.

Regelmessig testing

Hun er blant et titalls forsøkskaniner som fram til sommeren er med i et pilotstudium på Universitetet i Agder i bruk av el-sykling. Fra sommeren av utvides prosjektet til å inkludere rundt 120 personer fra bedrifter på Nord-Jæren, i Bergen og i Kristiansand. Pionerprosjektet skal blant annet gi svar på om el-sykling kan gjøre det lettere for folk flest å inkludere fysisk aktivitet i hverdagen og om regelmessig bruk av el-sykkel gir relevante helseeffekter for individ og befolkning. I denne kartleggingen inngår måling av blodtrykk, maksimalt oksygenopptak og vekt hos deltakerne.

Liv Fegran sammen med Sveinung Berntsen (t.h.) og Elling Bere fra UiA, som skal kartlegge helseeffekten av å bruke el-sykkel. Foto: Reidar Kollstad

— Det er godt å høre at el-sykling ser ut til å fungere så bra for Liv. Jeg tror at dette fremkomstmiddelet vil gjøre det mye enklere for mange å velge bort bilen, fordi det ikke er sannsynlig at folk som er i dårlig form eller har lang vei til arbeid vil gå over til å bruke vanlig sykkel til jobben. Derfor er vår hypotese for dette prosjektet at bruk av el-sykling vil gi mer sykling totalt, og at helsegevinsten vil være god, sier førsteamanuensis ved institutt for folkehelse, idrett og ernæring på Universitetet i Agder, Sveinung Berntsen.

Ønsker momsfritak

Hans samarbeidskollega og prosjektkoordinator ved Universitetet i Bergen, Stian Ellingsen Lobben peker på at livsstilssykdommer er en av vår tids største helseutfordringer, og at fysisk inaktivitet er blant de tre viktigste årsakene til sykdom og tidlig død i Norge i dag.

— I det perspektivet er det merkelig at bedrifter som investerer i sykler til sine ansatte for at de skal bruke dem til og fra jobb, må skatte av denne ordningen. Det må også de ansatte. Hvis prosjektet vårt kan synliggjøre den helsegevinsten vi tror, håper vi at det på sikt også kan føre til at det etableres flere sykkelveier, at det blir momsfritak for bedrifter som investerer i el-sykler, og at økte bom/drivstoffavgifter blir betalt ut som «inntekt» til syklistene, sier Lobben.

Ifølge Liv Fegran kan hun kjøre tre mil på "full guffe" med det oppladbare batteriet til sin el-sykkel. Foto: Reidar Kollstad

— Ser du noen utfordringer ved å bruke el-sykkel?- Det man må være klar over er at billige pedalsensorer gjør at det kan komme et lite rykk ved oppstart, slik at man kan risikere å falle. Som el-syklist kan man også komme overraskende på andre myke trafikanter, særlig i motbakker. Men øvelse gjør mester!

Kaggestad: - En el-sykkel kan inspirere til trening

Idrettstrener og ekspertkommentator Johan Kaggestad (70) mener el-sykkel passer best for personer som ikke er i spesielt god form.

— For folk som ønsker å komme i gang med mosjon og trening, er en el-sykkel en fin inngangsport. Men det er selvsagt en mye større treningsgevinst i å sykle uten motorhjelp. Hvis ungdom begynner å bruke el-sykkel, har vi fått et samfunn som går i gal retning, mener Kaggestad.

Idrettstrener og ekspertkommentator Johan Kaggestad Foto: Junge, Heiko

Selv har han aldri prøvd el-sykkel, og hevder hardnakket at han aldri vil prøve.— Jeg har to racersykler og det holder for meg. Jeg kunne nok vært fristet til å ha "el-ski" når jeg går langrenn i motbakker, men en slik oppfinnelse ville også tatt bort sjarmen. Det er mye bedre å gi folk starthjelp til å komme i gang med ordentlig trening enn å henfalle til et bekvemmelighetssamfunn der man snart ikke er i stand til å gå uten en gåmotor.

Vil mangedoble el-sykkelsalget

I fjor ble det solgt 350.000 sykler i Norge, og av dem var rundt 4000 el-sykler. Dersom Hans Håvard Kvisle, som er prosjektleder for nyetablerte "Gi sykkelen et dytt", får det som han vil, vil salget av el-sykler øke til 60.000 i salgsåret 2018 alene.

— Vi har mye å gå på sammenliknet med foregangsland som Sveits, Nederland og Tyskland, der el-sykler utgjør henholdsvis 20, 17 og 12 prosent av alle nye sykler, opplyser Kvisle.

Han sier at det er et mål for prosjektet at all vekst i trafikken i større norske byer skal skje med andre transportmidler enn bil. I løpet av 2014 skal "Gi sykkelen et dytt" gjennomføre rundt 100 "roadshows" der menigmann får prøve ut en el-sykkel.

— Vi har først og fremst et miljøperspektiv, ikke et helseperspektiv. Forskning har imidlertid vist at selv om el-sykling krever mindre innsats enn vanlig sykling, så kompenseres det ved at man gjerne benytter el-sykkelen mer, sier Kvisle.

Tror miljøet avgjør el-sykling

Forsker Stian E. Lobben svarer slik på spørsmål om det er sosialt akseptert å bruke el-sykkel i en tid der tøff trening ofte hylles som det eneste rette.

— Det tror jeg kommer veldig an på miljøet du er i. Mange vil utvilsomt hevde at det er "juks" å bruke el-sykkel. Men hvis du ikke kommer i gang med mosjonering uten det, er el-sykkel et mye bedre alternativ enn å kjøre bil. Og så kan man jo bruke mindre og mindre motorhjelp etter hvert som man kommer i bedre form, poengterer Lobben.