UTØVERBLOGG: Jeg studerer på tredje året ved The University of Texas at El Paso, bare en svipptur unna Mexico. El Paso ligger rundt 1200 meter over havet, noe som gir oss en liten fordel når vi konkurrerer i lavlandet. På grunn av koronaepidemien og en skade jeg hadde for to år siden, har jeg fortsatt fire utendørssesonger inkludert denne hvor jeg kan konkurrere for universitetet.
Denne sesongen blir fokuset mitt 1500 meter og 3000 meter hinder. Sesongen startet for meg 19. mars, hvor jeg prøvde 3000 meter hinder for første gang. Treneren min Paul Ereng ville egentlig at jeg skulle fokusere på 1500 og 3000 meter, men vi har ikke 3000 meter utendørs i USA. Dermed foreslo treneren at jeg kunne prøve hinder «for gøy», i og med at jeg har løpt 400 meter hekk tidligere.
Jeg tenkte at dette kunne bli ganske interessant, så jeg tok utfordringen og stilte på startstreken uten noen gang å ha løpt over et vannhinder eller hinder i det hele tatt. Overraskende nok vant jeg løpet og tiden ble ikke så verst med tanke på at det var første gang. Derfor foreslo treneren at jeg skulle prøve igjen på neste stevne.
Stortrives i USA
Uka etter konkurrerte vi i Austin på Texas Relays. Her perset jeg med nesten 40 sekunder og ble nummer fire totalt. Tiden 10.47,78 minutter er bare 11 sekunder bak kravet til U23-EM. Derfor vil jeg si at det vil være realistisk å ha dette som mål for sesongen. Jeg vil ikke tenke for mye på tider, ettersom jeg er så pass ny i øvelsen. Jeg tenker at jeg blir en erfaring rikere for hvert løp og jo bedre konkurransen er, desto bedre blir også tiden.
Jeg trives veldig godt i USA. Både de jeg trener med og trenerne er fantastiske. Koronasituasjonen er blitt mye bedre her, så jeg har mulighet til å få gjennomført treningene som normalt. Vi tar i tillegg tre krona-tester i uka for å holde kontroll på eventuell smitte om det skulle oppstå i innad i gruppa, men også for å kunne reise rundt og konkurrere. Jeg synes det er en bra ting, bedre å være på den sikre siden.
Kontraster
Sammenlignet med min tidligere treningshverdag i Sørild Friidrettsklubb og Grimstad har overgangen vært ganske stor. Men jeg tenker at forandring kan være en bra ting. Jeg er blitt kjent med mange nye mennesker fra ulike kulturer, og ikke minst fått muligheten til å reise veldig mye rundt i USA. Jeg har vært i svært mange stater nå, og flere skal det bli.
Treningsfilosofien er også ganske ulik. Her er det fokus på tempoøkter som standardøkter. Dette er hurtige langturer eller lange intervaller på bane. Hjemme i Norge er det mer fokus på puls/terskel og ikke minst bakkeløp.
Jeg valgte å studere i USA basert på at jeg ville fortsette med friidrettssatsingen på et høyt nivå, samtidig som det viktig for meg å ha en utdannelse. Selvfølgelig er det også mulig å få til dette i Norge, men en av fordelene med å studere her i USA er å få hele utdannelsen dekket av skolen gjennom idrettsstipend. I tillegg ligger skolen som nevnt i høyden og laget har et veldig høyt nivå. Treneren min Paul Ereng er tidligere olympisk mester på 800 meter og har god erfaring når det kommer til mellom- og langdistanse.
Sulten på skolerekord
Her i USA funker studiene litt annerledes enn i Norge. De første semestrene tar man generelle fag, før man fordyper seg i noe og får en bachelorgrad (Major). Jeg tar Major i «Business Management», med Minor i «International Business». Det er også mulig å gå fem år her og ta master, noe jeg vurderer å gjøre, ettersom jeg har tre utendørssesonger til etter denne.
Målet for sesongen er å generelt bli raskere og sette nye personlige rekorder. Jeg har selvsagt veldig lyst til å klare kravet til U23-EM på 10.36 minutter. Skolerekorden for universitetet på 3000 meter hinder er på 10.22, så om jeg fortsetter i riktig retning og holder meg skadefri, kan dette også være et realistisk mål.