En tøff språkbruk kan til dels forstås, men bruk av dødninghoder som symboler og bruk av norrøn mytologi er langt over det akseptable. Det er riktig og fornuftig at både forsvarsminister Grete Faremo (Ap) og forsvarssjef Harald Sunde tar sterk avstand fra de uttalelser som har kommet fram i en reportasje i magasinet Alfa.
Derimot kan vi ikke forstå Siv Jensen (Frp) som forsøker å gjøre dette til en politisk sak. Hun forsøker nå å slå politisk mynt på å hevde at Faremo gjennom sine holdninger ikke støtter de norske troppene i Afghanistan. Her er Si Jensen på gale veier. Det er selvsagt mulig både å støtte de norske troppene i krig, samtidig som man maner til moral og sivilisert opptreden når man er på oppdrag.
Det er forståelig at det blant de norske troppene utvikler seg en språklig sjargong. De lever midt i en krig, de lever under tøft press og de beveger seg på afghansk jord med reel fare for eget liv. Snikskyttere, krigshandlinger og veibomber er hverdagen. I slike pressede situasjoner kan det brukes språk og bilder som ikke kan forsvares utenfor denne rammen. Slik sett er vi ikke like opprørt som forsvarsministeren og forsvarssjefen.
Men vi har en forståelse for at de i det offentlige rom må ta avstand fra en tøff ordbruk. Verre enn ordbruken synes vi symbolbruken blant soldatene er. At man bruker dødninghoder, skal til Valhall og legger ut bilder av seg selv med vikingehjelmer og annen symbolbruk.
Med dette som bakteppe kan vi ikke forstå at Siv Jensen mener at dette er en atferd vi må støtte og forstå. En slik språk— og symbolbruk rammer alle, også de som ikke driver med dette. Norsk forsvar har vært høyt aktet internasjonalt, og er ønsker i mange fredsbevarende operasjoner. En av grunnene har vært høy etisk og moralsk standard, og at forsvaret ikke har fremstått som veldig macho. Det bilde rokkes det nå ved, og det er beklagelig. Derfor er det riktig og viktig at forsvarsledelsen tar ukulturen på alvor. Det er riktig å rydde opp.