Hvorfor brukes norske langrennsløpere mye mer astmamedisin enn andre nasjoner? Hvorfor mer enn skiskytterne? Hvorfor har Sverige og Finland en helt annen politikk og praksis rundt dette? Har virkelig helt friske utøvere blitt tilbudt astmamedisin? I hvilke kvanta? Og kan det være riktig at det har vært med tanke på forebygging? Og hva er egentlig definisjonen på en «astmasyk» langrennsløper?
Foreløpig er det ikke påvist ulovligheter , men praksisen rundt medisinering av utøvere er diskutabel og handler om etikk i gråsonen.
Det bør granskes . Og det bør granskes av helt andre enn skisporten selv. Akkurat nå har de ikke tilliten som trengs til at det vil bli en rapport og granskning man kan stole på. Til nå har fortellingene og forklaringene fra Skiforbundet vært for ulike og uklare.
Det later til at våre profesjonelle langrennsløpere og alt apparat rundt dem har fått lov å utvikle en helt egen kultur for medisinering. Skisportens elite har beveget seg inn i en gråsone som mange finner svært kontroversiell og sporten har fått en ripe i lakken. Både nasjonalt og internasjonalt.
Omdømmeproblemet tok en ny vending etter utestengelsen av Martin Johnsrud Sundby. At også friske, norske utøvere bruker og har blitt tilbudt samme medisin vekker sterke reaksjoner. Sveriges landslagslege Per Andersson sier at det ikke ville vært aktuelt å gi astmamedisin til friske utøvere i Sverige. Finlands antidopingsjef, Timo Seppälä, fordømmer den norske metoden og fastslår at dette er doping. Og at denne norske praksisen har irritert konkurrerende utøvere har vi visst lenge. Justyna Kowalczyk har langet ut mot de norske stjernenes bruk av astmamedisin i årevis.
Antidoping Norge sendte torsdag ut en pressemelding hvor de reagerer sterkt på de nye opplysningene i saken. Dette kan være begynnelsen på en stor oppvask vi må ta. Og det handler om et nasjonalt klenodium — vår edle skisport. Den bør ingen få skitne til.