Han vant Eurovision Song Contest med klar margin med «Heroes». Et helt album med Zelmerlöw er en tvilsom og slitsom lytteopplevelse. For bak den flotte lydfasaden er det lite å finne. Artisten fra Skåne, som fyller 29 år 13. juni, er definitivt ingen nykommer. Han har vært med i Idol. Han har vist danseferdigheter i «Let’s Dance», og Måns Zelmerlöw har levert to album før denne utgivelsen, som er godt timet etter seieren i den nevnte melodifestivalen.

Akkurat det er ikke noe argument for å tale ham imot. Problemet er at dette er overfladisk pop med mangel på nerve, dybde og sjel. De velproduserte og til tider overarrangerte låtene er i hovedsak kjedelige og forutsigbare. Vi snakker om lettfattelig pop som har et ålreit ytre, men som ikke har det som skal til for at man blir fristet til å lytte en gang til.

Måns Zelmerlöw har utvilsomt en bra og sterk stemme. Det viser han på kraftballadene «Should’Ve Gone Home» og «Hearts Collide». Men for det meste mesker han seg i klisjefylte poprammer i et mainstream-uttrykk som gjør at det som skal være følsomt og sterkt ikke virker og fungerer etter hensikten.

Kjedelig!