De senere årene har en rekke idrettsutøvere falt om av akutt hjertestans. Det betyr ikke at toppidrettsutøvere generelt er mer disponert for hjertelidelser, men dersom man har en medfødt hjertesykdom, kan intensiv trening påvirke denne.

— Maksimal toppidrettsutøvelse er ikke nødvendigvis helsebringende. Høy grad av trening kan disponere for hjerterytmeforstyrrelser, og man kan ikke utelukke at det kan påvirke andre former for hjertesykdom, sier seksjonsoverlege Per Ivar Hoff ved hjerteavdelingen på Haukeland Universitetssykehus.

Han understreker imidlertid at idrettsutøvere har flere positive enn negative effekter.

Hoff uttaler seg generelt om idrettsutøvere og hjertesvikt og presiserer at Alexander Dale Oens dødsårsak ikke er kjent.

(Artikkelen fortsetter)

Sørger over Dale Oen VIDEO: Sørger over Alexander Dale Oen

Hjertelidelse uten symptom

Han tror det muligens kan dreie seg om en uoppdaget medfødt hjertelidelse, eventuelt en forstyrrelse i hjertets elektriske system.

Slike lidelser har ofte ikke symptomer.

— Man kan få en rytmeforstyrrelse i form av alvorlig hjerteflimmer, eller ventrikkelflimmer. Da går hjertet så raskt at det slutter å pumpe, sier Hoff.

Slike hendelser er sjeldne hos personer under 35 år, og skjer hos cirka en av 100.000-200.000 utøvere pr. år.

Det kan være mange årsaker til at dette skjer, men Hoff sier at hos yngre idrettsutøvere skyldes dette oftest sykdom i hjertemuskulaturen eller uvanlig tidlig kransår-sykdom i hjertet (hjerteinfarkt).

- Hvordan kan man oppdage dette?

— Det skal omfattende utredninger til for å klarlegge alt dette: EKG (elektrokardiogram), ultralyd av hjertet, MR av hjertet, og genetiske undersøkelser. Men det finnes ingen metode som sikkert kan utelukke alle typer hjertesykdom, sier Hoff.

Han vil ikke anbefale så omfattende undersøkelser for alle toppidrettsutøvere, men støtter Fotballforbundets krav om ultralydundersøkelser av hjertet for eliteutøvere.

I hvilesituasjon

Den internasjonale olympiske komité har tidligere tatt til orde for EKG-screening av alle friske idrettsutøvere.

— EKG kan avsløre noen hjertelidelser som kan disponere for plutselig hjertestans, men ikke alle, sier Svein Færestrand, leder for seksjon for rytmeforstyrrelser ved Haukeland Universitetssykehus.

Studier av plutselig død hos toppidrettsutøvere har vist at dette oftest skyldtes medfødte hjertelidelser som ikke nødvendigvis nedsetter hjertets ytelse under sterk fysisk anstrengelse. Fjærestrand forteller at akutt hjertestans oftest inntrer i hvilesituasjon, men ved visse hjertelidelser kan den utløses av ekstrem fysisk aktivitet. Han understreker at toppidrettsutøvere generelt ikke er mer disponert for hjertestans enn andre.

— Men det kan være enkelte sjeldne tilstander hvor det kan være skadelig å drive toppidrett, sier han.

Spesialist i idretts- og hjertemedisin, overlege Erik Ekker Solberg ved Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo, har forsket på idrettsutøvere og hjertesvikt. I går ønsket han ikke å gi konkrete kommentarer.

— Det idrettsmedisinske miljøet er i sjokk, og vi ønsker ikke å kommentere dette faglig nå. Vi er i sorg, og uttrykker vår medfølelse til Alexanders pårørende, sier Solberg.

Hvordan vil du minnes Alexander Dale Oen? Skriv gjerne et minneord i kommentarfeltet.

Fakta om Alexander Dale Oen

  • Alexander Dale Oen var en norsk svømmer i verdenstoppen i brystsvømming.

  • Han ble født 21.05.1985 i Øygarden og døde 30. april i Flagstaff i Arizona i USA.

  • Meritter: Blant annet VM-gull på 100 meter bryst i Shanghai 2011. Vant OL-sølv på 100 meter bryst i Beijing 2008 og ble med det første norske OL-medaljør i svømming. Europamester på 100 meter bryst langbane i 2008, sølv på 50 og 200 meter bryst. EM-sølv på 100 meter bryst i 2006. Dale Oen fikk i tillegg åtte kongepokaler.

  • Dale Oen ble i 2011 kåret av Det europeiske svømmeforbundet til Europas beste herresvømmer. Han ble i 2008 tildelt utøvernes pris på Idrettsgallaen. I 2011 fikk han prisen for beste mannlige utøver på samme arrangement.

Tildelt Aftenpostens gullmedalje og Sportsjournalistenes statuett i 2011.

(Kilder: Store norske leksikon, Wikipedia)