Reell problemstilling er jo hvordan en sammenslåing vil påvirke vårt samfunn. Det er lagt svært mye arbeid i innholdsrike intensjonsavtaler om å beholde nåværende skolestruktur, nåværende kommunesentra, bli best i alt osv., men når et nytt kommunestyre blir valgt vil de vel styre og vedta saker ut fra egen oppfatning, og intensjonsavtalen, ja den er i virkeligheten en avtale uten «makt».
Sammenslåing vil medføre sentralisering og problemer for utkantene. Ønsker vi dette? Kanskje storkommunen er mest attraktiv for politikere og administrasjon? Vil vi som folk få en bedre hverdag om vi bor i en stor kommune? Undersøkelse viser det motsatte. Det folkelige demokrati, grunnpilaren i demokratiet, hvor folk er interessert i samfunnet rundt seg, og gjerne tar en diskusjon med ordfører/lokale politikere vil svekkes. Det blir på alle måter lengre avstand mellom folk og politikere ved sammenslåing av kommuner. Det innebærer at en mindre kommune i praksis har en «flatere organisasjon». Mulig rasjonalisering og reduksjon i byråkratiet er forbigått i stillhet. Det har nok sin forklaring i at den delen sannsynligvis bli mer tungrodd og dyrere, og når en er ansatt i en større kommune må en vel ha høyere lønn?
Tredd ned ovenfra
Ønsket om kommunesammenslåing, har det kommet fra grasrota (kommunene)? Nei, det er tredd ned ovenfra, men det er jo frivillig har jeg forstått. Men, men, riset bak speilet, jeg glemte det, det med reduksjon i støtte til små kommuner. Det minner meg om hva en av og til sa til ungene våre, «hvis du ikke er grei så blir det ikke lørdagsgodt». En forunderlig argumentasjon. Dersom det skulle bli billigere å drive en «sammenslått» kommune burde dette ha kommet fram på en redelig og rett fram måte før en gikk til valg.
Et argument som flittig blir brukt er at interkommunalt samarbeid er uheldig (en mister demokratisk styring er påstanden). Jeg er uenig. Jeg tror det kan være positivt der det er formålstjenlig, og er klart mer demokratisk enn privatisering.
For en del år siden var det EU-avstemming. Samfunnstopper og andre som skulle ha greie på det ville være med i det «store sterke EU», men det ble nei. «Bondevetet» vant, så vidt det var, og i dag er nok de aller, aller fleste glad for det.
Stor og sterk, tungrodd og ineffektiv — liten, jordnær og effektiv - vel, vel.
P.s. Blir vi mennesker klokere ved å bo i en stor kommune?