Kjenner du sinnet koke når du ser hatefulle og intolerante kommentarer i sosiale medier? Vil du gjerne gi dem så hatten passer, men vet ikke helt hvordan du skal gjøre det? Og er det egentlig noen vits?

Da er du sannsynligvis ikke alene. Men det er likevel viktig at du gjør det.

«Nettkrigerne »

VG har i samarbeid med Kyrre Lien fått mye oppmerksomhet rundt serien om «Nettkrigerne».Lien har brukt 1,5 år på å kartlegge de mest aktive nettdebattantene, for så å oppsøke dem og snakke med dem.

Dette er en viktig jobb. Prosjektet viser hvor ekstreme noen av dem er. Det viser hvor hardnakket mennesker kan forsvare sitt verdenssyn, uavhengig av hva statistikk, forskning, rapporter og hva andre mennesker sier. Og prosjektet viser hvem disse menneskene faktisk er og hvor de kommer fra.

Forskning viser at de fleste av oss har en høy terskel for å begynne å debattere med fremmede i kommentarfeltene til avisene. Terskelen er mye lavere for å debattere med noen vi kjenner. Og kanskje det er her vi skal begynne, i vår digitale kantine.

Forskning viser at de fleste av oss har en høy terskel for å begynne å debattere med fremmede i kommentarfeltene til avisene.

La oss si at «Per» i kantina begynner å diskutere innvandringspolitikk, og kommer med kommentarer som: «De er bare kriminelle hele gjengen. Kast dem ut!» «Forbanna asylsøkere. De kommer bare for å snylte på oss». Da ville helt sikkert noen ha reagert: «Jammen Per, du kan ikke si sånt. Ikke alle innvandrere er kriminelle. Asylsøkere er mennesker som rømmer fra sult, krig og fattigdom. De trenger vår hjelp». Så ville helt sikkert debatten vært i gang.

«Digitale nettkjerringer«

Slik kan man diskutere i kantina i lunsjen. Men vi gjør det sjelden på nett. I sin nyttårstale i 2012 påpekte Jens Stoltenberg at vi trenger flere «digitale nabokjerringer». Vi trenger mennesker som passer på sine digitale bekjente i kampen mot ekstreme ytringer. I etterkant av 22. juli ble det en økning i ekstreme ytringer i nettdebatter, og følgelig tok både politikere og redaktører opp debatten om nettdebatten. Likevel virker det som om vi fremdeles helst diskuterer med våre egne. Det er bare ett problem med det — våre eksisterende holdninger forsterkes. Og når det er ekstreme og hatefulle ytringer som utveksles, da er det spesielt fare på ferde.

Det er en hær av frustrerte, hvite menn i Norge som mener det meste er galt med innvandringspolitikken og asylpolitikken.

Det er en hær av frustrerte, hvite menn i Norge som mener det meste er galt med innvandringspolitikken og asylpolitikken. De ser en verden i svart og hvitt. Den består av «vi» og dem». «Vi» europeere er de rettroende, lovlydige borgerne i den trygge velferdsstaten som må beskyttes mot «dem», innvandrerne, asylsøkerne og muslimene. «De» som er annerledes enn oss. «De» er farlige. «De» må sendes hjem. Hvis ikke snylter «de» velferdsstaten i hjel og kveler vår norske kultur for så å spre sin muslimske tro.

Visse utfordringer

Det er ingen tvil om at innvandring innebærer visse utfordringer. Noen klarer å debattere disse problemene på en saklig måte. Andre tyr til enkelteksempler på innvandrere og asylsøkere som begår kriminelle handlinger som inntekt for sitt syn. Og noen av kommentarene de sprer, kan kategoriseres som hatefulle ytringer.

Ifølge loven, innebærer en diskriminerende eller hatefull ytring «å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, religion eller livssyn, homofile legning, leveform eller orientering, eller, nedsatte funksjonsevne».

Men vi må også ha ytringsmot. Mot til å si i mot hatet. Mot til å ta debatten.

Slike ytringer kan straffes med inntil tre års fengsel. I Norge har denne paragrafen vært håndtert restriktivt. Det viser at ytringsfriheten står høyt i Norge. Det skal den også gjøre. Men det betyr ikke at det er greit å komme med hatefulle ytringer. For ytringer blir fort til mer enn bare ord.

Gandhi sa:

Din tro blir til dine tanker.

Dine tanker blir dine ord.

Dine ord blir dine handlinger.

Dine handlinger blir din vane.

Dine vaner blir dine verdier.

Dine verdier blir din skjebne.

Vi kan med andre ord ikke la ekstreme ytringer få gro og vokse til handlinger og ideologier. Har vi lært noe av historien, så er det at intet godt kommer ut av det. Samtidig kan ikke slike ytringer ties i hjel. De må diskuteres i hjel.

Ytringsfrihetens rammer

Det innebærer at vi, samfunnet, må ta et større ansvar innenfor ytringsfrihetens rammer til å komme med motytringer. Men vi må også ha ytringsmot. Mot til å si i mot hatet. Mot til å ta debatten. Og mot til å reflektere over våre egne holdninger og fordommer.

Mange føler nok på ubehaget når de leser noe som de oppfatter som rasistisk, og kan gjerne slenge ut en kommentar om at «Hei, det du sier nå er rasistisk!» Så får du kanskje i svar: «Nei, jeg er ikke rasist. Jeg vil bare det beste for Norge».

Da kan det være greit å vite hva rasisme i 2015 faktisk innebærer. Tradisjonelt blir rasisme forstått som troen på at mennesker kan deles inn i distinkte «raser», og at disse kan rangeres etter verdi. Ifølge Store norske leksikon kan nyrasisme forstås som at noen mennesker med en annen kultur er av mindre verdi enn andre.

Tenk over hvorfor du går inn i debatten.

Jeg tror at «nyrasister» selv ikke alltid er klare over at de fremmer et rasistisk budskap. Ingen vil jo se på seg selv som en rasist. Men kommer man med nedsettende eller hatefulle kommentarer om andre kulturer eller folkegrupper, vil jeg påstå at det er innafor å kalle noen rasist i ordets moderne forståelse.

Men hvordan går du så inn i en debatt der noen kommer med rasistiske, ekstreme eller hatefulle kommentarer?

Dokumentere påstander

For det første, bør du være hyggelig, og unngå nedsettende personkarakteristikker. Tenk deg at det er «Per» i kantina på jobben du skal diskutere med. Han er egentlig en grei fyr, men han har noen meninger som er ekstreme. Du vil ikke kalle Per dum eller uvitende - uansett hvor provosert du blir.

Be meningsmotstanderen din om å dokumentere påstandene sine. Hvor har du det i fra? Har du tall på dette? Hvorfor mener du det?

Møt ekstreme og hatefulle påstander med fakta, statistikk og tall. Noen vil høre på deg. Andre vil avskrive informasjon som motstrider deres syn, og kun ta til seg opplysninger som bekrefter deres eksisterende livssyn. Da er det kanskje ikke verdt å fortsette debatten.

Les gjennom det du skriver. Er du saklig? Unngår du personangrep? Mener du det du skriver? Og ikke minst, sjekk rettskrivingen. Det øker troverdigheten din.

Tenk over hvorfor du går inn i debatten. Vil du diskutere for å vise hvor dum og uvitende den andre er? Eller vil du diskutere for å bringe inn nye synspunkter i debatten?

Tør å ta debatten i den digitale kantinen. Hva er det verste som kan skje?