Allerede 22. november starter julekonsertsesongen i Kristiansand med Frelsesarmeens julekonsert i domkirka. Men hva er det egentlig med denne julemusikken? Hvorfor er den så viktig for oss? Og hva gjør egentlig en julesang til en julesang? Kanskje studenter og elever ved rytmisk musikk på Universitetet i Agder har svaret?
— Jeg tror at en hvilken som helst melodi kan bli en julesang bare den er skrevet i desember, sier Eivind Ravndal (23), som går i 2. klasse på rytmisk musikk faglærer, med piano som spesialfelt.
Tradisjon
Både lærere og medstudenter ser ut til å være enige i at det er teksten som er det viktigste.
Min første tanke er tradisjon. Det må være noe folk kjenner igjen fra barndommen. - Min første tanke er tradisjon. Det må være noe folk kjenner igjen fra barndommen, sier Randi Bjerge-Sköld som er førsteamanuensis i klassisk sang.
— Det handler om hva julen inneholder. Jesus som ble født, englene og gjeterne på jordene. De ikke-kristne tekstene handler om det du gjør i julen - at du baker og ser på film, mener Marianne Engebretsen (26) som går første året på mastergraden i rytmisk musikk.
— Det skal gjerne være en blanding av det tradisjonelle, de nære relasjonene og høytid, sier vokallærer Hilde Norbakken.
Nære relasjoner
Hun har selv skrevet en julesang, «Strålende Skinnende Jul».
— Det er en poplåt som begynner med de nære relasjonene, går så over til juletradisjonene og det høytidelig, forklarer hun.
Marit Lid Skorstad som har begynt på andre året av mastergraden i rytmisk musikk mener at folk stopper litt opp når jula kommer. Vi slapper av.
— Jeg har et sterkt minne til et kor som synger «Stille natt». Jeg tror det handler om felleskapsfølelsen, forteller hun.
Den første julesang
Men hvor kommer så julesangene fra? I boka «Det var midt i julenatt» skriver Oddgeir Bruaset om julesangenes historie:
«Ære være gud i det høyeste, og fred på jorden» Fra da englene sang «Ære være gud i det høyeste, og fred på jorden» da Jesus ble født i Betlehem, skulle det gå mange hundre år før det igjen skulle komme noe som kunne kalles en julesang. Man var usikker på når Jesus egentlig ble født, og dessuten var det en frykt for at nye sanger kunne skape vranglære. Derfor var det lenge slik at kun salmene fra Bibelen ble benyttet i gudstjenestesangen i kirken.
Dette skulle ikke vare, og folk begynte etter hvert å skape sine egne hymner. Et eksempel på det er «Jeg synger julekvad» fra 1300-tallet. Melodien er nesten like gammel som teksten, og i dag synger vi den nesten som den ble fremført på slutten av middelalderen.
Luther skrev julesanger
Under reformasjonen ble det slutt på katolske tradisjoner, og det ble vanlig med salmer på eget morsmål. Martin Luther skrev selv to julesanger som fortsatt finnes i norske salmebøker, «Du være lovet, Jesus Krist» og «Fra himlen høyt jeg kommer her». På grunn av unionstiden, skulle det ta lang tid før vi fikk egne norskskrevne sanger. I fornorskingsprosessen av salmene sto Elias Blix og Magnus Brostrop Landstad i spissen. Men tross denne innstasen har fremdeles de fleste julesalmene våre utenlandsk opprinnelse.
Juletresanger
Med innføringen av juletreet på 1800-tallet, kom det en hel, ny produksjon av julesanger, som for eksempel «Du grønne glitrende tre, god dag» og «O jul med din glede». «Juletresangene skulle ikke bare være høytidsstemte, de skulle også kunne gi rom for barnlig glede og utfoldelse,» skriver Bruaset.
Selv om underholdningsbransjen har satt sitt preg på vestlig julefeiring, har det lenge vært julesanger med et verdslig preg. «På låven sitter nissen» er allerede over hundre år gammel.
Julestemning
Men selv om julesangene både har blitt romantisert og kommersialisert, strømmer folk til julegudstjenester og julekonserter. Hvorfor gjør de det mon tro?
Julemusikken er rolig og avslappende. Det tror jeg folk setter pris på i en travel tid. - Julemusikken er rolig og avslappende. Det tror jeg folk setter pris på i en travel tid, mener Marianne Engebretsen på UiA.
— Også hjelper det nok på julestemningen, mener Eivind Ravndal.
— Det er mange som har som tradisjon at de for eksempel går på en julekonsert med bestemor hvert år. Det blir en inngang til julen, sier Hilde Norbakken.
Favorittene
Og til slutt, hva er så julesangfavorittene?
Marianne Engebretsen: Oh, come all ye faithfull.
Marit Lid Skorstad: Stille natt.
Eivind Ravndal: Første sats av C-moll messen til Mozart.
Randi Bjerge-Sköld: Bachs juleoratorium.
Hilde Norbakken: Mitt hjerte alltid vankar.