Hver gang du trekker ned etter å ha vært på do, bruker du seks liter vann. Det er omtrent like mye som en gjennomsnittlig person i utviklingsland bruker på en hel dag til å vaske seg, gjøre rent, lage mat og drikke.
Her i landet har vi rikelig tilgang på den livgivende væsken — 140 ganger så mye per innbygger som Nederland, for eksempel. Derfor tenker vi heller ikke så mye over hvor mye vi bruker - ofte sløser vi på en måte som sjokkerer besøkende utlendinger. Omtrent som vi sløser med strømmen - den kommer jo også for det meste av vann her til lands. Sånn er det i et land med rikelig nedbør, stort areal og lite folk. Helt annerledes enn i det tørre ørkenbeltet tvers over Afrika - Sahara og Sahel.
Ujevnt forbruk
Det er ikke bare tilgangen på vann fra naturens side som er ujevnt fordelt. Det samme gjelder forbruket. USA og Australia har verdens høyeste forbruk av vann per innbygger - rundt 500 liter om dagen. Europa ligger noe lavere, med 200-300 liter per innbygger per dag. Norge ligger rundt 300, ifølge FN-statistikk. Det gjelder både personlig forbruk og forbruk i industri og landbruk.
I den andre enden av skalaen finner vi - som vanlig - det meste av Afrika. Der varierer det daglige forbruket av vann per person mellom 15 og 50 liter. Noe skyldes tørt klima, mye skyldes mangelfullt utbygd vannforsyning. Ofte må afrikanere - for det meste kvinner, med den tunge børa på hodet - gå kilometervis for å skaffe vann til husholdningen. Ikke alltid er det like rent heller - de sanitære forholdene er ofte like mangelfulle som selve vannforsyningen.
Hjelp til mange
Det er disse misforholdene årets innsamlingsaksjon vil gjøre noe med. Den er i regi av Kirkens Nødhjelp, og de innsamlede midlene skal gå til prosjekter som skal gi rent vann til hundretusener av mennesker i Sudan og Sør-Sudan, i Etiopia, Somalia, Tanzania, Afghanistan, Pakistan og Haiti. «For bare 200 kroner kan du gi vann til ett menneske for resten av livet,» heter det i oppropet til aksjonen. Holder det stikk, skulle dette være noe av den mest effektive utviklingshjelpen som kan gis.
Noe har da også skjedd på vannfronten de siste årene. Ett av delmålene FN satte seg da de såkalte Tusenårsmålene ble vedtatt på Tusenårstoppmøtet i 2000, var å halvere andelen mennesker uten tilgang på sikkert drikkevann og sanitære forhold innen 2015. ## Framgang
Ifølge Verdens Helseorganisasjon (WHO) er verden på god vei til å nå målet. 116 land har allerede nådd målet når det gjelder adgangen til drikkevann, mens 77 land har nådd det når det gjelder sanitære forhold. 56 land har nådd begge mål.
Ved utgangen av 2012 hadde 89 prosent av verdens befolkning adgang til det som kalles «en forbedret vannkilde», det vil si innlagt vann, offentlige vannposter og andre kilder som er beskyttet mot ytre forurensning, en økning på 13 prosentpoeng — tilsvarende 2,3 milliarder mennesker - på 22 år. Det er ingen liten forbedring.
På samme tid hadde 64 prosent av verdens befolkning fått adgang til «forbedrete sanitære anlegg», en økning på 15 prosentpoeng siden 1990.Men det er fremdeles mye å gjøre: Ennå mangler bortimot 750 millioner mennesker tilgang til beskyttede vannkilder og rent vann, og fremdeles mangler 2,5 milliarder mennesker tilfredsstillende sanitære forhold. Ennå gjør én milliard mennesker fra seg i det fri. 82 prosent av dem bor i 10 land. Ni tideler av disse bor på landsbygda.
Dette sier ikke lite om skjevfordelingen av ressurser og levekår her i verden, og her dreier det seg ikke om luksusproblemer, men om tilfredsstillelsen av primære behov. Uten vann, ikke noe liv. Uten rent vann og gode sanitærforhold, en masse sykdommer: kolera, diaré, dysenteri, hepatitt A, tyfoidfeber.
Kilde til konflikt
De store vannproblemene hører utviklingsland i Afrika og Asia til. Men vi kan få problemer med vannet i deler av den velstående verden også. Når høyt forbruk kombineres med sviktende tilførsel, kan det oppstå problemer i Europa også — i Spania, for eksempel. Også fornybare ressurser må pleies og tas vare på.
Vannmangel - og uenighet om retten til sparsomme vannkilder - kan også bli kilde til politisk strid og militær konflikt. Slike konflikter kan oppstå i Midtøsten, og mellom landene langs Nilen - Egypt, Etiopia og Sudan.
Men årets tv-innsamlingsaksjon dreier seg altså om det helt basale: Å skaffe adgang til rent vann for en million mennesker som ikke har det i dag. Midlene skal gå til prosjekter i åtte land:
Sudan , der 300.000 mennesker skal få varig tilgang til rent vann. Sudan har vært preget av krig og konflikt i mange tiår. Ett av de krigsherjede områdene er Darfur, hvor Kirkens Nødhjelp har hovedparten av sitt arbeid i Sudan. I tillegg til krig, er området stadig blitt rammet av tørke og sult.
Sør-Sudan , hvor 100.000 mennesker skal få tilgang til vann. Sør-Sudan ble selvstendig i 2011, etter en langvarig borgerkrig. Igjen har en militær konflikt blusset opp i landet, og dette har forsterket problemene med tilgang til vann.
Etiopia: Høy befolkningsvekst, tørke, klimaendringer, manglende finansiering og få brønner er årsaker til vannkrisen i Etiopia, ifølge Kirkens Nødhjelp. Med pengene fra årets aksjon skal det både bores nye og rehabiliteres gamle brønner. Det skal gi 180.000 mennesker tilgang til vann.
Somalia: 160.000 mennesker skal få varig tilgang til vann. Også Somalia har i årevis lidd under både militær konflikt, tørke og hungersnød. Hundretusener er blitt drevet på flukt. Her skal det anlegges mange nye vannborehull.
Andre land som skal få vannhjelp fra de innsamlede midlene fra tv-aksjonen, er Tanzania, Afghanistan, Pakistan og Haiti, der 40 prosent av innbyggerne ennå mangler tilgang til rent vann etter jordskjelvet i 2010.