Det er onsdag kveld. Klokken er 22.30. De fleste matbutikker har stengt eller holder på å stenge. Sunniva Vetland fra Lista skal finne mat hun skal tilberede og servere under Skvuppfestivalen, en liten musikkfestival for amatørband som arrangeres på Odderøya til helga.
— Poenget er å sette fokus på hvor mye mat som blir kastet, men som likevel er fullt spiselig. Vi har i dag et overproduksjonssystem som er helt forkastelig, sier hun.
Stoler på sansene
Det hun driver med kalles «dumpster diving», altså søppeldunkdykking, og første stopp er en butikk i Søgne.
— Disse sommerkotelettene går ut på dato fredag, men det går fint hvis jeg fryser dem, utbryter Sunniva når hun finner dem.
Hun vet ikke hvor lenge de har ligget ute.
— Jeg bare åpner pakken og lukter.
Sunniva stoler mer på sansene sine enn på datostemplingen.
— Datomerkningene er satt av produsenten selv, og de tjener på å sette en kort holdbarhetsdato for å få større omsetning, sier hun.
- Kjøtt er verst
Fra butikker mellom sentrum og Sørlandsparken fylles pose etter pose med frukt, grønnsaker, kjøtt og godteri.
— Det kastes alltid masse bananer. Butikkene stiller bare ut de fineste så fruktdisken ser delikat ut.
Hun synes det er verst å finne kjøttprodukter.
— Det er dyr som har levd et liv, og så havner de i søpla. Matkastingen viser hvor absurd verden er når man vet hvor mange som sulter og sliter økonomisk, sier hun.
Havner ofte i diskusjoner
Dagen før samlet hun inn fire-fem kasser mat, så hun er ikke i tvil om at det er nok til å mette festivaldeltakerne.
— Jeg er ikke begeistret over å finne masse mat. Jeg mener jo at det ikke burde være noe spisbar mat i disse konteinerne. Den burde vært utnyttet, ikke kastet.
Hun skylder på dagens system.
— Mye blir kastet allerede på gårdene, ettersom grønnsakene ikke passer inn i EUs strenge standarder om form og lengde. Grossistene ønsker å få mest mulig solgt, og butikkene er hysteriske over helse og sikkerhet, sier Sunniva.
- Ville ikke spist maten
Siri Bujordet, seniorinspektør i Mattilsynet i Agder, forteller at butikkene må kaste gammel mat merket med «siste forbruksdag». Men de kan velge om de vil selge maten som er merket «best før» til nedsatt pris, da den ikke er helsefarlig å spise, men kvaliteten kan ha falt.
Selv vil hun ikke spise mat som allerede er blitt kastet.
— Jeg hadde aldri gjort det selv, men det er de som gjør det sitt ansvar. Det har ikke bare med at maten har ligget i en søppelbøtte, men også at den ikke har hatt rett temperatur.
Gir til Frelsesarmeen
Sigurd Kristoffersen, regionssjef for Kiwi, mener det er problematisk at mat som allerede er kastet av butikkene, blir hentet av andre.
— Det er et problem fordi det handler om matsikkerhet. Man kan bli syke av maten som ligger i konteinere, sier Kristoffersen.
De skiller ikke mellom «best før«- og «siste forbruksdag»-stemplingen. Alt det står «best før» på, fjernes på dagen, eller dagen før.
— Vi prøver å begrense kastingen ved å gi mesteparten til Frelsesarmeen, forteller Kristoffersen.
Mindre matsvinn de siste årene
Matsvinnet de siste årene er blitt mindre. Likevel kaster nordmenn over 250.000 tonn mat som kunne ha vært spist.
Ole Jørgen Hanssen, seniorforsker ved Østfoldsforskning, har gjennom ForMat-prosjektet forsket på utviklingen av matsvinn i Norge de siste årene, og registrerer at over 60 prosent av forbrukerne oppgir at maten kastes kun fordi den er gått ut på dato.
— Vi er for fokusert på datostempling, og bruker ikke sansene våre godt nok, sier Hanssen.
Økt bevissthet
Han mener vi heller ikke er flinke nok til å ta vare på matrester fra middagsbordet, og at bedre planlegging av innkjøp kan føre til mindre kasting av mat.
Noen sikre produkter man fortsatt kan spise etter datostemplingen er syrnede melkeprodukter som rømme og yoghurt. Disse har som regel datostempling lenge før de blir dårlige, opplyser Hanssen.
Han nevner også røkte kjøttprodukter, egg, ost og tørrvarer som uproblematiske.
— Mellom 2010 og 2013 fant vi 15 prosent nedgang i antall personer som kaster bare på grunn av dato. Det viser at fokuset i pressen rundt kasting av mat gjør at folk er blitt mer bevisst på hva kaster
Sammenheng med økt velstand
Tommy Ose fra Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO) forsker i sin doktorgrad på grunner til at det kastes mat i norske husholdninger. Han finner at det henger sammen med større samfunnsmessige endringer - som økt velstand,
— I dag produserer eller høster få nordmenn maten de spiser.Ofte møter man maten for første gang i butikkhylla og forlater restene i søppelbøtta. Dette har bidratt i at vi har fått en større avstand til hvor maten kommer fra rent både fysisk og mentalt.
Han peker også på at folks holdning til matens iboende verdi om livsviktig næring er blitt endret.
— Mat blir ofte sett på som et middel for å nå andre mål, som bedre helse, penere kropp eller bedre smaksopplevelse.
