Hvis du synes at astmasaken er innviklet, blir den enda mer uklar når Thor-Øistein Endsjø og Ingrid Kristiansen forteller om hva som skjedde i forbindelse med sommer-OL i Los Angeles 1984. — På grunn av den ekstreme luftforurensningen i Los Angeles ble de norske langdistanseløperne tilbud Ventolin og Becotide. Noen av løperne takket ja, men jeg har ikke lyst til å gå ut med navn, sier lege under OL 1984, Thor-Øistein Endsjø.
— Det stemmer at vi ble tilbudt astmamedisin i OL, men ingen takket ja, sier Ingrid Kristiansen, som løp inn til fjerdeplass i maraton.
Anerkjent dopingjournalist mener Norges bruk av astamedisin ikke er enestående
Ukjent for Kaggestad
Norge stilte med disse løperne i Los Angeles: Grete Waitz, Ingrid Kristiansen, Bente Moe, Øivind Dahl og Stig Roar Husby. Trener var Johan Kaggestad.
— Nei, at det ble brukt astmamedisin på friidrettsutøverne kan ikke jeg huske. Det er jo 32 år siden. Thor-Øistein var fagpersonen, og det medisinske var et forhold mellom ham og løperne. Jeg er sikker på at han gjorde det som var nødvendig innenfor reglene. På grunn av luftkvaliteten var det et helvete inne i byen, og jeg husker at 14 mann fikk intravenøst etter herrenes maraton. Vi forsket vi en del på drikkevarer. I stedet for sportsdrikke fant vi frem til naturprodukter, sier Kaggestad.
— Endsjø påstår at han diskuterte medisinsk bruk med deg under et stevne på Bislett før OL?- Da er det sikkert riktig, men det er som sagt 32 år siden, og da kan jeg ikke huske alt.
Kommentar:
Kan en dopingdømt være et bra menneske?
Disse skal gjennomgå medisinbruken i norsk langrenn
— Ikke medisin hvis du er frisk
— Jeg snakket nettopp med Øivind Dahl om dette, og vi husker begge at vi fikk tilbudet om å ta disse preparatene. Jeg tenkte at hvorfor skal jeg det? Disse midlene ble aldri brukt. Jeg tror Endsjø må være interessert i egen PR, sier Ingrid Kristiansen.
— Hvorfor skulle jeg ta astmamedisin når jeg ikke har astma? Jeg takket nei. Luften var like dårlig for alle, og jeg har nesten aldri tatt noen medisiner. Medisiner skal man ha respekt for og hvorfor ta noe man ikke har bruk for? Enhver utøver må selv sørge for at han ikke kommer i uføre. Jeg har selv en sønn som driver med terrengsykling, og han har fått klar beskjed: Vi kommer ikke til å støtte deg hvis du blir tatt for noe. Alle må ta ansvar for det de putter i seg, sier Ingrid.
Må få godkjennelse av andre
Ingrid Kristiansen er skeptisk til den omfattende bruken av astmamedisin i norsk langrenn.
— Hva er lov og hva er i gråsonen? Dette bør bli et fag. For meg virker det som om litt for mye ligger i gråsonen, og det er ikke bra for norsk idrett. Selv trente jeg hardt i kulden uten å få astma. Vi snakket ikke om astma. Fikk du det, måtte du slutte. Er du løper og får vondt i et kne, må du også slutte.
- Bør astmamedisin forbys?
— Det er et vanskelig spørsmål, og jeg tør ikke å si det så bastant. Men det må være klare linjer og god dokumentasjon. Og den dokumentasjonen kan man ikke få fra sitt eget mannskap. Noen utenforstående må ta den jobben, sier Ingrid Kristiansen.
Flere brukte astmamedisin i OL 1984
Thor-Øistein Endsjø påpeker at han nok har bedre hukommelse enn Kaggestad. Han husker meget godt hva som skjedde rundt sommer-OL 1984. — Særlig britene og australierne hadde forsket på hva som kunne skje i utholdenhetsidrettene med den dårlige luftkvaliteten som var i Los Angeles. Jeg ble satt i kontakt med den australsk proffesoren Ken Fitch, og vi diskuterte hva som kunne gjøres. Vi var enige om at noen få dagers behandling med Ventolin og Becotide kunne være en god idé. Vi så på det som etisk forsvarlig under ekstremt vanskelige forhold. Partikkelstøvmengden og ozon (når sollys treffer eksos og forurensning) kunne være helseskadelig. Vi tenkte ikke på å oppnå en fordel – kun på at ingen skulle få helseskade, poengterer Endsjø, som legger til at han som 80-åring ikke har noe behov for å oppnå PR ved å gå ut med disse opplysningene. Han har ikke kontaktet noen medier – det motsatte har vært tilfelle.
- Kan du komme med navnene på dem som takket ja til tilbudet?
— Nei, jeg er i tvil om det er riktig. Som sagt tror jeg ikke medisinen var prestasjonsfremmende, men den ble brukt av australiere, amerikanere, briter og noen norske, avslutter Thor-Øistein Endsjø.